14. oktober 2024

KLIMA

 

 

Virkelighedens Komplekse Klima. Danmark 

 https://klimarealisme.dk/

 

 

The Great Global Warming Swindle – Full Documentary HD. Aug 19, 2018 (YouTube)

https://youtu.be/oYhCQv5tNsQ

https://www.klimarealistene.com/2021/08/21/fns-klimapanel-tolker-sol-og-klimadata-feil/

FNs Klimapanel tolker sol- og klimadata feil

Forfattet av Ole Humlum, professor emeritus UiO, og Jan-Erik Solheim, professor emeritus UiT.

Et panel av forskere fra hele verden har publisert en rapport som viser at vi vet for lite om årsakene til klimaendringer til å gi drivhusgassene skylden.Vår forskninggir et resultat som ikke stemmer med konklusjoner fra FNs klimapanel (IPCC) som bygger på ufullstendige data og manglende forståelse av solas utstråling.

Rapportens tittel er«How much has the Sun influenced Northern Hemisphere temperature trends? An ongoing debate». Den er fagfellevurdert og publisert i «Research in Astronomy and Astrophysics»,Vol 21, No.6, 131 (68pp).
Forskergruppen består avR. Connolly, W. Soon, M. Connolly, S. Baliunas, J. Berglund, C. J. Butler, R. G. Cionco, A. G. Elias, V. M. Fedorov, H. Harde, G. W. Henry, D. V. Hoyt, O. Humlum, D. R. Legates, S. Luning, N. Scafetta, J.-E. Solheim, L. Szarka, H. van Loon, V. M. Velasco Herrera, R. C. Willson, H. Yan and W. Zhang.

Det meste av den energien som finnes i jordas atmosfære kommer fra Sola. Det har lenge vært kjent at endringer i «total solutstråling» (TSI), eller den mengde energi mottatt fra Sola i løpet av de siste hundreårene, kan ha bidratt vesentlig til de seneste tiders klimaendringer. Men i de nyeste rapporter fra FN-klimapanel brukes kun forskingsrapporter som viser små solvariasjoner. Som følge av dette har Klimapanelet konkludert med at Sola ikke har hatt noen virkning på klimaet de siste 100-150 år.

Vår vitenskapelige oversiktsartikkel som nylig er publisert viser at konklusjonene til FNs klimapanel om at klimaendringene skyldes menneskelig virksomhet er svakt vitenskapelig begrunnet. Rapporten som er forfattet av 23 eksperter på solvariasjoner og klima fra 14 forskjellige land, er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet, «Research in Astronomy and Astrophysics» (RAA).

Forskerne sammenligner i alt 16 forskjellige estimater av strålingsvariasjoner fra sola, inklusive data som brukes av IPCC. Disse sammenlignes med 26 forskjellige estimater av temperaturvariasjoner på jordas nordlige halvkule siden 1850 (sortert i fem kategorier), inklusive datasett brukt av IPCC. Grunnen til at rapporten fokuserer på nordlige halvkule er at her finnes lengere og fyldigere dataserier enn for den sørlige halvkule. Men vi antar at våre resultater er globalt gyldige.

Vår undersøkelse viser atforskere kommer til motsatte konklusjonerom årsaken til de observerte klimavariasjoner, avhengig av hvilke datasett som brukes. I figurene ovenfor viser grafene på venstre side hvordanhele temperaturutviklingen kan forklares ved menneskelig aktivitet(CO2utslipp) hvis temperaturserier som inkluderer temperaturer målt i byer og tettsteder (flyplasser) brukes sammen med serier som viser beskjedne variasjoner i solutstråling. De menneskeskapte bidragene er da 0,84°C per hundre år og de naturlige bidrag fra sol og vulkaner omtrent null. Grafene på høyre side viser atmesteparten av temperaturøkningenskyldes sol og vulkanerdersom vi bruker temperaturdata utenfor byer og tettsteder og soldata med variasjoner.

I den 6. rapporten fra FNs-klimapanel (2021/2022) brukes dataserier som vist til venstre med målestasjoner fra byer og tettsteder i hele verden, og lite eller ingen solvariasjoner. FNs klimarapport unnlater å fortelle om forskning som viser at temperatur utenom byer og tettsteder stiger langsommere og at mange forskere har funnet at sola varier langt mer enn de måleseriene klimapanelet bruker, samtidig som de hevder at det er konsensus blant forskerne om at deres tolkning er rett.

Når klimapanelet ikke er i stand til å gi en riktig fremstilling av forskningen på feltet, må panelets konklusjoner avvises som premature. Mer forsking er nødvendig for å oppklare årsaken til de forskjellige tolkingene og finne en begrunnelse for at den ene tolkningen er riktigere enn den andre.

Vår konklusjon er at klimapanelets konklusjoner om menneskers påvirking av jordas klima ikke representerer akseptabel forskning

Uttalelser fra deltagende forskere

Dr. Ronan Connolly,ved«Center for Environmental Research and Earth Sciences» (CERES), uttaler som hovedforfatter for studien:
«The IPCC is mandated to find a consensus on the causes of climate change. I understand the political usefulness of having a consensus view in that it makes things easier for politicians. However, science doesn’t work by consensus. In fact, science thrives best when scientists are allowed to disagree with each other and to investigate the various reasons for disagreement. I fear that by effectively only considering the datasets and studies that support their chosen narrative, the IPCC have seriously hampered scientific progress into genuinely understanding the causes of recent and future climate change. I am particularly disturbed by their inability to satisfactorily explain the rural temperature trends».

Nicola Scafetta, Professor of Oceanography and Atmospheric Physics at the University of Naples Federico II (Italy):

«The possible contribution of the sun to the 20th-century global warming greatly depends on the specific solar and climatic records that are adopted for the analysis. The issue is crucial because the current claim of the IPCC that the sun has had a negligible effect on the post-industrial climate warming is only based on global circulation model predictions that are compared against climatic records, which are likely affected by non-climatic warming biases (such as those related to the urbanization), and that are produced using solar forcing functions, which are obtained with total solar irradiance records that present the smallest secular variability (while ignoring the solar studies pointing to a much larger solar variability that show also a different modulation that better correlates with the climatic ones). The consequence of such an approach is that the natural component of climate change is minimized, while the anthropogenic one is maximized. Both solar and climate scientists will find the RAA study useful and timely, as it highlights and addresses this very issue.»

Richard C. Willson, Principal Investigator in charge of NASA’s ACRIM series of Sun-monitoring Total Solar Irradiance satellite experiments (U.S.A.):
«Contrary to the findings of the IPCC, scientific observations in recent decades have demonstrated that there is no ‘climate change crisis’. The concept that’s devolved into the failed CO2anthropogenic global warming (CAGW) hypothesis is based on the flawed predictions of imprecise 1980’s vintage global circulation models that have failed to match observational data both since and prior to their fabrication.

The Earth’s climate is determined primarily by the radiation it receives from the Sun. The amount of solar radiation the Earth receives has natural variabilities caused by both variations in the intrinsic amount of radiation emitted by the Sun and by variations in the Earth-Sun geometry caused by planetary rotational and orbital variations. Together these natural variations cause the Total Solar Irradiance (TSI) at the Earth to vary cyclically on a number of known periodicities that are synchronized with known past climate changes

Willie Soon, at the Center for Environmental Research and Earth Sciences (CERES), who also has been researching sun/climate relationships at the Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics (U.S.A.) since 1991:

«We know that the Sun is the primary source of energy for the Earth’s atmosphere. So, it always was an obvious potential contributor to recent climate change. My own research over the last 31 years into the behavior of stars that are similar to our Sun, shows that solar variability is the norm, not the exception. For this reason, the Sun’s role in recent climate change should never have been as systematically undermined as it was by the IPCC’s reports. Hopefully, this systematic review of the many unresolved and ongoing challenges and complexities of Sun/climate relationships can help the scientific community return to a more comprehensive and realistic approach to understanding climate change.»

Virkelighedens Komplekse Klima | Danmark

https://klimarealisme.dk/

 

KLIMASANS

Sans och vett med fakta och logik om klimatet | Svensk

https://klimatsans.com/

værstat.no

Tilgjengeliggjøring av statistikk og innsikt om været

Fra Norsk Romsenter Norwegian Space Agency   https://www.romsenter.no/Aktuelt/Bilder-og-video/Jorda-klima-og-miljoe/Temperatur-i-atmosfaeren-maalt-av-satellitt

Temperatur i atmosfæren målt av satellitt

Temperatur 4 til 5 kilometer oppe i atmosfæren målt av satellitt fra 1979 til 2016. Den røde linjen viser gjennomsnittet for hver 13. måned. Grafikk: Dr. Roy Spencer/UAH

Temperatur 4 til 5 kilometer oppe i atmosfæren målt av satellitt fra 1979 til 2016. Den røde linjen viser gjennomsnittet for hver 13. måned. Grafikk: Dr. Roy Spencer/UAH
Kreditering:Dr. Roy Spencer/UAH
Filnavn: Temperatur-i-atmosfaeren-maalt-av-satellitt.png
Filstørrelse: 571.97kB

Last ned

Global Warming. Roy Spencer. Ph.D. Climatologist, former NASA scientist.

Temperatur HVER MÅNED!

https://www.drroyspencer.com/

CLINTEL  There is no Climate Emergency (Internasjonel)

Climate Intelligence (CLINTEL) is an independent foundation that operates in the fields of climate change and climate policy. CLINTEL was founded in 2019 by emeritus professor of geophysics Guus Berkhout and science journalist Marcel Crok.

https://clintel.org/

 

Climate4youArcticHERO, Ole Humlum professor emeritus

Årsrapporten klima i 2019

Denne rapport 42 for GWPF om status for klima i året 2019 er utarbeidet av professor Ole Humlum, som medlem av GWPFs Academic Advisory Council. Vi siterer her enkelte utdrag fra rapporten, men anbefaler leserne å laste ned og lese mest mulig av denne fremragende naturfaglige oppsummeringen som er basert på observasjoner og ikke inneholder modellerte trusler eller skremsler.

Årsrapporten på 47 sider består av et sammendrag, en oversikt over 2019 og seksjoner for atmosfærisk temperatur, havtemperatur, havsykluser, havnivå, havisens utbredelse, snødekke og stormer. Hver seksjon inneholder figurer med observasjonsdata som dokumenterer konklusjonene i kulepunktene i neste avsnitt.

Det er ikke nevnt et eneste sted i denne rapporten at det ikke eksisterer noen klimakrise, men observasjonene det vises til gjennom hele rapporten er så klare at dette slett ikke er nødvendig. Den oppvakte leser vil selv kunne konkludere basert på det man leser.

Sammendrag med enkle fakta

  • 2019 var et svært varmt år, men kaldere enn 2016.
  • 2019 var preget av en El Niño episode som forstyrret en langsom nedgang i global temperatur etter en kraftig El Niño i 2015-16.
  • Siden 1979 har temperatur i lavere troposfære økt både over hav og land, men mest over landområder. Mulige forklaringer inkluderer energi fra solinnstråling, ending i arealbruk eller skydekke.
  • Temperaturvariasjon i lavere troposfære finner sted også sted høyere oppe. I stratosfæren har det vært en varmepause i ca 25 år.
  • El Niñoen i 2015-16 var blant de kraftigste vi har observert siden 1950, mens siste tids variasjon mellom El Niño og La Niña ikke er uvanlig.
  • Global havtemperatur har økt litt siden 2004, mest i øvre 200 m ved ekvator hvor solinnstråling er sterkest. Samtidig har det vært en markant avkjøling i Nord-Atlanteren siden 2004.
  • Data for havstigning antyder hhv 1-1,5 og 3,2 mm/år for målinger i vannkanten og med satellitt. Det er ingen bred enighet om hva denne forskjellen skyldes.
  • Havis har siden 1979 hhv minket og økt i Arktis og Antarktis. Dataene viser periodiske variasjoner på 6,3 år i Arktis og ca 4,5 år i Antarktis.
  • Snødekket på nordlige halvkule har stort sett vært stabilt siden 1979, men med viktige lokal og regionale variasjoner.
  • Tropiske stormer og orkaner har variert stort år for år siden 1979, men det er ikke observert noen trend mot høyere eller lavere aktivitet. Det samme gjelder orkaner som treffer fastlandet i USA, hvor vi har data tilbake til 1851.

Øvrige utdrag fra rapporten

Oversikten over 2019 forklarer i mer detalj de samme forholdene som er gjengitt i sammendraget ovenfor.

Global temperatur over både land og hav viser en tydelig nedgang siden 2015-2016 og ligger også svært nær gjennomsnittlig global temperatur for de siste 10 årene (se figuren under). Dette gjelder også for Arktis som har samme nedgang. Det er altså slett ikke sant at temperaturene der nå stiger dobbelt så raskt som andre steder, slik NRK Nordland kunne melde for få dager siden.

Humlum skriver om de årlige variasjonene i atmosfærisk CO2, satt opp mot årlige endringer i global temperatur fra land og havoverflate (figuren under); alle de tre variasjonene skjer sammen i et mønster, men det starter med endring i temperatur for havoverflaten – noen få måneder før global temperatur og 11–12 måneder før endringer i atmosfærisk CO2.

Konklusjonen her må da bli at de som mener det er CO2 som får temperaturen til å øke, har et betydelig forklaringsproblem.

Dataene i denne figuren er direkte pinlige for IPCC-leiren, og gir en sterk indikasjon på hvorfor Cicero ikke tør å debattere med Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.

Neste figur, med en datasammenstilling vi i redaksjonen ikke har sett før, sammenligner de årlige endringene i atmosfærisk CO2 (se figur 14 i Humlums rapport) med effekten av La Niña og El Niño episoder i Stillehavet. Betydningen av denne figuren er at man må ta hensyn til havstrømmenes dynamikk for å forstå endringer i atmosfærisk CO2.

For de mange blant våre lesere som følger professor Humlum på hans utmerkede nettsted Climate4you.com, er de mange figurene i denne rapporten klimadata man har sett før. Men i denne rapporten får man altså et sammendrag i ti punkter som tar for seg de viktigste observasjonene.

 

Går klodens temperatur til himmels?

Morten Jørdal, Biolog:

 

 

Solaktivitet

 

LAV AKTIVITET: Sola har rekordlav aktivitet i 2020.

LAV AKTIVITET: Sola har rekordlav aktivitet i 2020. Foto: Wikipedia

 

Sammenligner det lave aktivitetsnivået med mini-istiden i 1645.

18.05.20 08:47

Det er nær dommedagsstemning i enkelte amerikanske aviser.

Sola vår har gått i dvale, skriver New York Post, og melder om iskaldt vær, jordskjelv og hungersnød.

Forbes melder at vi i 2020 har hatt 100 dager med null solflekker, og at 2020 er det andre året på rad med rekordlav aktivitet fra sola.

Sola har vært «blank», altså uten solflekker, 76 prosent av dagene så langt i 2020. I 2019 var sola blank 77 prosent av dagene. Stillere enn det har det ikke vært på soloverflaten siden 1950-tallet.

LES OGSÅ: Trump om UFO-video: – Det er faen meg litt av en video

– Veldig spesielt

Skal vi tro norske forskere er imidlertid ikke virkeligheten like dramatisk, selv om det ikke er noen tvil om at solen sitt aktivitetsnivå er det laveste vi har sett på veldig lenge.

– Det er uvanlig stille på solsiden akkurat nå. Den blanke og polerte solskiven vi ser nå for tiden er veldig spesielt. Men så har også sola vært ganske spesiell bakover i tid, og vi har hatt tidligere perioder med lite aktivitet også. Sola går i sykluser, forklarer Oddbjørn Engvold til Nettavisen.

Han er professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og ekspert innen solfysikk.

Med «den blanke og polerte solskiven» sikter han til mangelen på solflekker, et fenomen som oppstår på grunn av magnetfeltene til sola.

Solflekker er en indikasjon på solas aktivitet, og bidrar blant annet til strålingsutbrudd, og såkalte masseutbrudd.

Disse solflekkene har blitt telt og registrert nøye helt siden 1715, forklarer han. Dermed vet vi mye om aktiviteten, og syklusene sola går i. Sola beveger seg alltid mellom maksimumer og minimumer, med en gjennomsnittstid på 11,2 år.

Nå ser vi imidlertid to år med rekordlav aktivitet etter hverandre, som kan tyde på at vi er på vei inn i en dyp minimumstid, melder Forbes.

– Det er litt uvanlig stille nå for tiden, men aktiviteten øker nok igjen om en stund, sier Engvold.

Denne lenken oppdateres daglig, og viser hva som til enhver tid kan observeres på solskiven. Det gule bildet øverst i midten, er tatt i såkalt hvitt lys. Det demonstrerer tydelig at den nå er uten solflekker og tegn på solaktivitet.

LES OGSÅ: Oppdagelse på Antarktis forbløffer forskerne: Skal ikke være fysisk mulig

Frykter hungersnød

Ifølge New York Post frykter NASA at dette kan føre til en gjentakelse av perioden Dalton Minimum, som inntraff fra 1790 til 1830.

I den perioden var det også veldig lav aktivitet på solas overflate, noe som førte til at jordas temperatur falt med én grad. Det skal blant annet ha ført til tap av avlinger og hungersnød.

Nyere forskning viser imidlertid at en økning i vulkanske utbrudd også kan være noe av årsaken til temperaturfallet, og at den lave solaktiviteten dermed ikke hadde hele skylden.

Bakover i tid har det imidlertid vært flere episoder med såkalt minimum-aktivitet. Den mest kjente er perioden mellom 1645 til 1715, også kjent som den lille istiden.

Klimaforsker Bjørn Samset er ikke bekymret for solas manglende aktivitet.

– Variasjonene vi ser i klimaet grunnet slike aktive og slappe perioder er veldig svake egentlig. De kan være viktige dersom det ikke skjedde noe annet i klimasystemet, og det får virke over lang tid. Skulle den derimot gå inn i en lang og slapp periode, kunne vi i løpet av noen tiår sett lengre vintre og ting som det, sier han til Nettavisen.

Han forteller at han selv er redd for hungersnød, men ikke på grunn av solas aktivitetsmønstre.

– Siden 70-tallet har jorda blitt 0,2 grader varmere hvert eneste tiår. Det er femti år med veldig jevn oppvarming. Jeg er veldig bekymret for hungersnød, men ikke på grunn av sola. Jeg er bekymret på grunn av klimaendringene og global oppvarming.

LES OGSÅBilde av baksiden av månen. 

Kina har gjort overraskende oppdagelse på månen

Sårbare for endringer

Langset påpeker at klimaforskere forsker mye på sola, men at de ikke ser de store effektene av den på klimanivå, sammenlignet med andre påvirkninger.

Likevel mener han at hungersnøden under den lille istiden lærte oss hvor sårbare vi mennesker er for klimaforandringene.

– Om det er en ting vi lærte av den lille istiden, så er det hvor sårbare vi er for små endringer i klimaet. Det viste hvor lite som skal til for at vi blir påvirket når sommeren og vinteren forandrer seg. Det forteller oss hvor bekymret vi bør være for de endringene som skjer i klimaet nå, for de er mye mer alvorlig enn mini-istiden, sier Samset.

Endringene i sola er altså verken Langset eller Engvold bekymret for. Men, det er liten tvil om at det er et spesielt fenomen.

– Det er spesielt og interessant, men jeg er ikke spesielt bekymret. Det er vanskelig å si hva de langvarige effektene kan bli, avslutter Engvold.

 

Nobelprisvinner Ivar Giæver til Klimarealistenes Vitenskapelige Råd

Norges hittil eneste Nobelprisvinner i fysikk, professor Ivar Giæver, blir medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd i Norge.

Styreleder i Klimarealistene, Morten Jødal, er glad for at Giæver vil delta i arbeidet og understreker at hans inntreden innebærer en forsterkning av et allerede høyt akademisk nivå i rådet, som ledes av dr. Martin Hovland.

Jeg synes det er spennende å bidra til mer vitenskapelig basert realisme i klimadebatten, og ser frem til å samarbeide med kolleger fra mange ulike fagfelt.

Ivar Giæver, epost til Klimarealistene, mai 2020.

Biografi

Ivar Giæver ble født i Bergen 5. april 1929, men vokste opp i Lena på Toten dit hans foreldre flyttet samme år. Han ble uteksaminert som maskiningeniør fra NTH i 1952, emigrerte via Canada til USA i 1956 og er bosatt i New York. Sommerferiene tilbringer han fortsatt i Norge, ved hytta på Tjømø utenfor Tønsberg.

Fra 1958 og de neste 30 årene arbeidet Ivar Giæver ved «General Electric Research Laboratory» i New York, og han studerte samtidig ved Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), hvor han tok doktorgrad i teoretisk fysikk 1964. Med et «Guggenheim Fellowship»-stipend studerte han biofysikk ved Cambridge-universitetet i 1969–70.

Fra 1988 ble Giæver professor ved RPI hvor han fortsatt har sin egen side. Samme år ble han også professor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo, hvor han veiledet hovedfags- og doktorgradsstudenter.

I et oppslag i Norsk biografisk leksikon kan vi lese at «Ivar Giaever er mest kjent for sin eksperimentelle forskning innen kvantemekanikk, spesielt bestemmelsen av energigapet i superledere ved hjelp av tunneleffekten, en forskning som 1973 skaffet ham Nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson. Resultatene har hatt betydning for utviklingen av moderne dataindustri.»

«1971 begynte Giaever studier innen sitt nåværende felt, biofysikk, der immunologi, vevskultur og manipulering av DNA og proteiner har vært fremtredende områder. Særlig har han konsentrert seg om hvordan organiske molekyler absorberer og forbinder seg med ikke-biologiske overflater.»

Klimaengasjementet

Ivar Giæver var mangeårig «fellow» i det prestisjefylte «American Physical Society» men ble i 2008 satt inn i en paneldebatt om klimaendringer og orienterte seg raskt om forholdene. Han ser på manges engasjement rundt klimaendringer som en ny religion, noe man kan lese i en minoritetsrapport i «U.S. Senate Environment and Public Works Committee» i Mars 2009, der Giaever sier «I am a skeptic. … Global warming has become a new religion.»

Og etter at APS i 2011 kom med følgende kontroversielle uttalelse om klimaendringer meldte han seg ut av foreningen.

«The evidence is incontrovertible: Global warming is occurring. If no mitigating actions are taken, significant disruptions in the Earth’s physical and ecological systems, social systems, security and human health are likely to occur. We must reduce emissions of greenhouse gases beginning now.»

Giæver påpeker i dette Lindau-foredraget fra 2015 at i vitenskapen er det intet som er udiskutabelt, at samtidig med en beskjeden økning i global gjennomsnittstemperatur på 0,8 grader Kelvin på ca 100 år er alt blitt vesentlig bedre enn før, og at høyeste globale temperatur ble observert i 1998, for 17 år siden.

«De forunderlige klimamytene»

Ivar Giæver har siden 2011 vært nær svartelistet i de største mediene i Norge etter at han skrev om klimaet i Aftenposten 26. juni 2011. Den dagen var det mange klimareligiøse som fikk kaffen i vrangstrupen både i avisens redaksjon og ellers i klimaindustrien, men det er helt korrekt at de store bjerketrærne du ser i hagen, de sulter grunnet CO2-mangel, i likhet med alle andre grønne planter du ser utendørs.

Giæver i Underhuset, TV2

Gerhard Helskog gjorde et sjeldent kupp da han i 2015 fikk med seg Ivar Giæver i paneldebatt om klimaet i programmet Underhuset. Og vi får bekreftet av Giæver at temperaturen ikke har økt siden toppen i 1998, et faktum resten av panelet aksepterte som et faktum uten å blunke. Også klimaindustriens svovelpredikant var her snill som et lam i studio sammen med Giæver, og måtte forholde seg til observasjoner i naturen.

Da venter vi bare på at NRK tar Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver inn i studio når sommeren ankommer. Vi anbefaler leserne å tipse NRK om dette.

DET STORE INTERVJUET

Stein Bergsmark: – Fra det øyeblikket jeg bestemte meg, visste jeg det kom til å bli bråk

Møt mannen som mener det meste du vet om klimaendringer er feil i Det store intervjuet.

Seniorforsker og fysiker Stein Bergsmark har blitt den fremste representanten i Norge for dem som mener at klimavitenskapen forvrenges. Han tror selv på menneskeskapte klimaendringer, men mener de er i en helt annen liga enn det FNs klimapanel snakker om.
Seniorforsker og fysiker Stein Bergsmark har blitt den fremste representanten i Norge for dem som mener at klimavitenskapen forvrenges. Han tror selv på menneskeskapte klimaendringer, men mener de er i en helt annen liga enn det FNs klimapanel snakker om. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)
Publisert 

GABELSHUS HOTELL (Side3): Du har kanskje hørt det før: 97 prosent av verdens fremste klimaforskere er enige i at menneskene er skyld i klimaendringene.

Spørsmålet synes avgjort. Det er ikke noe å diskutere.

Skal vi tro en stadig større og mer høylytt gruppe, er det ikke så enkelt. De mener at det vi får høre om klimaforskning er noe annet enn det forskningen faktisk sier.

Klimavitenskapen er nemlig helt hinsides komplisert og sammensatt. De mener at all usikkerhet og forbehold legges lokk på. At FNs klimapanel uttaler seg skråsikkert om ting forskerne selv mener er svært usikkert.

De som har andre tolkninger, mister forskningsstøtte og diskrediteres.

De mener også at påstanden om at 97 prosent av verdens fremste klimaforskere er enige med FNs klimapanel, er direkte usann. Mer om dette senere.

Screen9v2

Sterkere stemmer

De er ingen liten gruppe lenger. De er i ferd med å få sine mektige stemmer. Trumps nye administrasjon er gjennomsyret av det. Carl I. Hagen vil gå til valg på denne skepsisen i Norge. Vår nye justisminister mener menneskeskapt CO2-utslipp bare er en liten del av årsaken til klimaendringer.

Bergsmark under Det store intervjuet på Gabelshus hotell.
Bergsmark under Det store intervjuet på Gabelshus hotell.

Det er ikke bare politikere som er skeptiske heller. Toppforskere som tidligere jobbet som de fremste forfatterne for FNs klimapanel (IPCC), har «hoppet av» og taler klimapanelet midt imot.

Deres beste argument er at skrekkscenariene vi til stadighet leser om, de uteblir. Nordpolen ble for eksempel ikke isfri i 2014, slik det ble hevdet på klimatoppmøtet i København i 2009. Ikke ble den isfri innen 2000 heller, noe som er hevdet tidligere.

Også FNs klimapanel har begynt å omtale perioden etter 1998 som en pauseperiode for global oppvarming, noe som inntil nylig har vært ansett som en konspirasjonsteori i blant klimafornektere.

Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Stein Bergsmark

– Hvem er du?

– Jeg er pensjonert fysiker og jeg har vært seniorforsker og FoU-koordinator i to av verdens største selskaper på sine områder. Jeg var seniorforsker i ABB Corporate Research, ABB er et ledende firma i energibransjen. Og jeg har vært FoU-koordinator i Eriksson. Der ledet jeg utviklingen av den første sentralen Eriksson lagde for datakommunikasjon i GSM-nettet. Jeg var også med på det mobile internett. Dette skjedde i Grimstad, der de hadde over 400 ansatte og over 100 innleide konsulenter.

– Etter dette jobbet jeg som leder for studieprogrammene for fornybar energi på Universitet i Agder.

– Jeg er fysiker, og har jobbet mye med modellering og simulering – og derfor er jeg også interssert i og kan uttale meg om klimamodellene og deres feilaktige prediksjoner. Modellene har ikke vitenskapelig grunnlag fordi de ikke stemmer overens med observerte data.

Talsmannen i Norge

I Norge har denne gruppen funnet seg en talsperson: Den pensjonerte forskeren og fysikeren Stein Bergsmark, som «skiftet side» i synet på klimaendringer med sitt avskjedsforedrag på Universitetet i Agder for et par år tilbake.

– Fra det øyeblikk jeg bestemte meg for å gi min avskjedsforelesning, så visste jeg at det ville bli bråk, sier Bergsmark til Side3.

Her skal det nevnes at Bergsmark er blitt kraftig kritisert fra en rekke fagmiljø. Bergsmark mener mange av dem handler lite om fag, men er rene personangrep.

– Jeg får så utrolig mye kjeft, men jeg får også mange gode tilbakemeldinger. Men kona mi synes det er ubehagelig, og døtrene mine liker det ikke. Men debatten i seg selv, så lenge den er på faglig nivå, er bra.

Siden sitt avskjedsforedrag, har Bergsmark holdt store mengder foredrag og skrevet flere rapporter og artikler om det han mener overses i klimadebatten.

– Rekrutterte studenter på falsk grunnlag

– Interessen for feltet kom da jeg jobbet som leder for studiene for fornybar energi, der jeg rekrutterte studenter på så og si falskt grunnlag. Når studentene gjorde oppgaver på solceller på hus, vindmøller eller lignende, så kom en alltid til konklusjonen om at det ‘ikke var lønnsomt’. Men jeg holdt meg likevel til klimapanelets innstilling.

Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Det var langt på vei Al Gores film, som senere ga Gore både Oscar og Nobels fredspris, som fikk Bergsmark til å interessere seg for klimasaken.

Nøkkelpoengene til Bergsmark

Bergmark har noen klare klare kjepphester:

  • Klimamodellene som sier noe om fremtidige temperaturer, tar feil gang etter gang, og er dermed per definisjon ikke vitenskapelig troverdige
  • CO2 er en klimagass, men jo mer det blir av den, jo mindre betyr den. Vi nærmer oss et metningspunkt der hvor mer CO2 betyr lite, og at mesteparten av oppvarmingen fra CO2 allerede har funnet sted
  • Naturlige variasjoner tillegges for lite vekt. Vi har hatt istider og jordbruk på Grønland.
  • Fordi vi nærmer oss et metningspunkt, har utslippskutt veldig liten betydning

I denne saken vil vi bare komme inn på et lite utvalg av poengene Bergsmark forfekter. For å gå mer i dybden, kan du se Bergmarks foredrag og artikler.

– Gjennom fire år jobbet jeg med en stor metastudie [en gjennomgang av flere studier om samme tema] ved siden av jobben på UiA, der jeg samlet hundrevis av artikler. Jeg så at mye av det som ble skrevet ikke stemte. Jeg er fysiker og har jobbet mye med modellering og simulering, og derfor er jeg også interessert i klimamodellene og deres feilaktige prediksjoner. Modellresultatene stemmer ikke overens med de observerte klimarealitetene, og modellene har derfor ingen utsagnskraft.

– Det er egentlig ganske enkelt: En meget fremtredende klimaforsker, James Hansen, spådde i 1988 at temperaturen skulle gå rett oppover, uten noen særlige variasjoner. Og så har jeg sett på fasiten, altså observasjoner, og det er nesten helt flat. Når modellfremskrivninger ikke stemmer overens med observerte data, så er modellfremskrivningen feil. Det er grunnlaget for all fysikk.

– Ikke forsker, men formidler av forsking

– Du er ingen publisert klimaforsker. Hvorfor skal man høre på deg?

– Det er helt greit, men som fysiker og seniorforsker har jeg kompetanse til å lese dem som er gode. Det er for eksempel en klimaforsker som heter Richard Lindzen. Motstanderne må innrømme at han er en del av «Premier League» i klimaforskning. Han har over 200 vitenskapelige publikasjoner og utvilsomt en av enerne.

– Det jeg gjør er å lese Lindzen og siterer ham, og likevel skal man ikke høre på meg. Jeg presenterte data fra professor John Christie og professor Roy Spencer. Når jeg presenterer informasjon fra dem, så skal man fortsatt ikke høre på meg. Du skjønner?

– Min rolle er ikke å være forsker på klimaet, men å være formidler for toppforskerne som ikke er enige i klimapanelets politisk fremforhandlede løsninger.

Avviser ikke menneskeskapte klimaendringer

– Det kan virke som om klimadebatten egentlig består av tre nivåer: (1) er det klimaendringer, (2) er de menneskeskapte – og i så fall hvor mye – og (3) hva skal vi eventuelt gjøre med det? Hvor er det du mener feilen ligger her?

– Det er ingen som benekter at det er klimaendringer, og en del av dette er menneskeskapt, sier Bergsmark til Side3.

– Men den grunnleggende feilen jeg mener mange gjør, er at de undervurderer de naturlige variasjonene, og at man bare legger vekt på CO2 som den store klimadriveren. Vi har hatt store klimaendringer de siste 500.000 år. Det er ikke slik at det er CO2 som har drevet temperatur, men det er temperatur som har drevet CO2. Det kan vi se både på statistikken og vi kan se det i de fysiske underliggende lovene, som for eksempel Henrys lov. Så det er helt sikkert.

Mekanismen Bergsmark henviser til, er at havet frigir lagret CO2 når temperaturen øker, mens det kan holde på mer CO2 når temperaturen faller.

En av Bergmarks foredragspoenger er tegnene på at det er temperaturen som driver CO2-nivåene, ikke motsatt.
En av Bergmarks foredragspoenger er tegnene på at det er temperaturen som driver CO2-nivåene, ikke motsatt.

– Nå skal jeg sitere professor Lindzen: Det er relativt stor enighet om at CO2 i seg selv ikke er noen betydelig driver, av to grunner: Det er svært lite CO2 i atmosfæren [ca 0,04 prosent – 400 ppm, jorun anm], det er bare en sporgass. For det andre er virkningen av CO2 nærmest mettet. Spektralbåndene i CO2 klarer ikke å ta opp særlig mye mer varmestråling.

Den ekstra varmeeffekten av CO2 faller jo høyere konsentrasjonene blir. Denne grafen viser effekten av en økning av CO2-konsentrasjonen med 20 ppm.
Den ekstra varmeeffekten av CO2 faller jo høyere konsentrasjonene blir. Denne grafen viser effekten av en økning av CO2-konsentrasjonen med 20 ppm.

– Baserer modellene på mekanismer som en ikke forstår

– Så sier klimapanelet at den lille varmevirkningen en får av CO2, sørger for større mengder vanndamp i atmosfæren, og at det er dette som er den store klimagassen. Og det er riktig at vanndamp er den store klimagassen, CO2 er ikke så kraftig. Men denne vanndampforsterkningen er ikke vist! Lindzen sier at den kommende påståtte varmevirkningen skyldes en vanndampforsterkning som baserer seg på veldig dårlig kjente mekanismer i klimamodellene. Klimamodellene er så kompliserte, og en har så mange ukjente faktorer, at hvis man bare trikser litt med faktorene eller overdimensjonerer, så får man noe som vokser voldsomt – og det er det som skjer.

– Jeg pleier å si at Lindzen vet hva han snakker om, fordi han har vært ledende forfatter i IPCC nettopp på klimamodeller og tilbakekoblingsmekanismer.

– Er tanken at en videre økning i CO2 ikke har noe å si?

– Det betyr at en videre økning av CO2 har svært lite å si.

På dette tidspunktet tar han frem en graf som viser hvordan varmeeffekten til CO2, blir stadig mindre jo høyere CO2-konsentrasjonen er i lufta.

Stein Bergsmark med grafen som viser hvordan temperatureffekten av økt CO2-konsentrasjon endrer seg.
Stein Bergsmark med grafen som viser hvordan temperatureffekten av økt CO2-konsentrasjon endrer seg.

– Du ser at 20 ppm tilført i dag, det betyr nesten ingenting.

97 prosent enige med FNs klimapanel?

– Det er et tall som brukes mye for tiden som sier at 97 prosent av verdens fremste klimaforskere mener klimaendringene er menneskeskapt, og det er et klipp som deles mye på nett der John Oliver sier “Du trenger ikke folks tanker om fakta”. Hva er det du har forstått som de andre ikke har forstått?

Bergsmark setter åpenbart stor pris på spørsmålet.

– La meg ta den undersøkelsen der dette tallet kommer fra, som er en nettbasert undersøkelse gjort av anti-klimaskeptikeren John Cook.

Undersøkelsen ble publisert i 2013, og kommer frem til dette 97-prosenttallet ved å gjennomgå konklusjonene til rundt 12000 vitenskapelig publikasjoner. Deretter ignorerte de 66,4% av alle rapportene som verken ga støtte eller avviste menneskeskapte klimaendringer. Ved å ha fjernet alle som ikke tok stilling til spørsmålet, kom en frem til at 97 prosent støttet tesen.

For å komme frem til ideen om at 97% av verdens forskere støtter FNs klimapanel, har man ignorert 66,4% av rapportene som er undersøkt.
For å komme frem til ideen om at 97% av verdens forskere støtter FNs klimapanel, har man ignorert 66,4% av rapportene som er undersøkt. Foto: (http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/8/2/024024/meta)

Deretter gjennomførte de en spørreundersøkelse blant 8547 forskere, som ga omtrent samme resultat – men som 86 prosent av de spurte ikke svarte på.

Mener det er stilt feil spørsmål

Bergsmark mener også spørsmålene som er benyttet i undersøkelsen gjør den ugyldig.

– For eksempel er spørsmålene stilt på en slik måte at hvem som helst kan svare slik at det bekrefter hypotesen. Hvis spørsmålet stilles slik: «Finnes det menneskeape klimaendringer», så vil de fleste svare ja, det gjør jeg også, for det er en del av dette som er menneskeskapt. Og så er det en del helt ufarlige spørsmål som blir stilt.

– En har ikke stilt skarpe spørsmål av typen «er CO2 den helt dominerende driveren til klimaendringene?» Ser man på analyser av måten spørsmålene er stilt og hvordan analysen skjer, så viser det seg at bare 0,3 prosent kommer med utsagn som fullt og helt ville bekrefte klimapanelets konklusjoner.

Bergsmark er svært kritisk til rapporten som hevder 97 prosent av alle klimaforskere er enige.
Bergsmark er svært kritisk til rapporten som hevder 97 prosent av alle klimaforskere er enige.

– Dessuten har vi jo opprop som er skrevet under av blant annet over 30.000 forskere – hvorav 9000 med PhD – som sier det ikke slik IPCC sier at det Det at 97 prosent av klimaforskere er enige i dette, er ikke riktig, sier han bestemt.

– Sier seg selv at dette ikke er riktig

– Dette regnet jeg med at du ville si, men IPCC sier at de er 95 prosent sikre at den store majoriteten av endringene er menneskeskapt. Hva har du forstått som ikke de har forstått?

– Du får heller spørre om hva professor Lindzen har forstått som de andre ikke har forstått. Dette med modellsimulering er ganske banalt: Når man ser at klimamodellene og observasjonene ikke stemmer overens, sier det seg selv at dette ikke er riktig.

Hva er det Bergsmark viser til?

Her kan det være greit å se litt på hva Bergsmark foreviser i sine foredrag.

En av favorittgrafene er hvordan et stort antall klimamodeller – 102 i tallet – har bommet ganske kraftig på utviklingen i tiårene som har gått – samtidig som klimapanelet tilsynelatende har blitt mer sikre på sine observasjoner.

Et særlig argument han benytter er at modellene ikke har klart å forutse det som omtales som en 18 år lang varmepause fra 1998 og frem til nå nylig. Varmepausen er et av de heteste potetene i klimadebatten, og forskere jobber iherdig med å finne forklaringer.

Viktigere enn varmepausen: Bergsmark påpeker at spådommene om mer ekstremvær, og snøen som skulle forsvinne, ikke har slått til selv med en fortsatt økning i CO2-konsentrasjonene.

– Klimaforskere skaper ikke prognoser

– Det er slik at klimaforskere selv er veldig klare på at IPCC ikke utgir noen prognoser for fremtiden, men de skaper forskjellige scenarier. Så mekker de litt på klimamodellene og parameterne for å se hva forskjellige utslippsbaner kan føre til.

– Klimapanelet vet at de ikke kan kalle dette prognoser, for det tilfredsstiller ingen av de kriteriene som må tilfredsstilles for at det skal være kvalitetsmessig god prognoseutvikling. Derfor kaller de det projeksjoner, men politikerne tror disse projeksjonene – som egentlig er scenarier – i virkeligheten er troverdige prognoser, noe som slettes ikke er tilfelle.

Politisk forskningsdokument

– Det er så mye som er galt, som folk ikke vet om. Og folk vet heller ikke at «Summary for Policymarkes», som er den korte sammenfattede oppsummeringen fra IPCCs tusenvis av sider, er et politisk fremforhandlet dokument.

– Hvordan foregår den prosessen?

– Det er slik at forskerne har laget rapporter på mange tusen sider, som skal konsentreres til 20-30 sider som skal være lesbart for politikere. Disse utkastene går til en stor plenumsforsamling med delegater fra over 100 land. Der sitter de og går gjennom hvert enkelt avsnitt. Land X vil ha med ditt, og land Y vil ha med datt. Og når alle er enige, så tar de neste avsnitt – og slik fortsetter det.

Bildet fra en av IPCCs plenumsforhandlinger der avsnitt for avsnitt om forskningsresultater forhandles om på en storskjerm.
Bildet fra en av IPCCs plenumsforhandlinger der avsnitt for avsnitt om forskningsresultater forhandles om på en storskjerm. Foto: (IISD)

– Og til slutt er man ferdig, men da er det blitt så mye endringer at da må man gå tilbake og endre den underliggende dokumentasjonen for at den skal stemme med sammendraget.

– Er dette dokumentert?

– Vi har en kilde, Donna Laframbiose, har skrevet en bok om dette og har kilder på dette, og har også fått interne dokumenter på dette. Hun har mange kilder i boka si, og vi velger å tro på henne.

Tidligere IPCC-sjef Rajendra Pachauri.
Tidligere IPCC-sjef Rajendra Pachauri. Foto: Attila Kisbenedek (AFP)

– Dessuten sa tidligere IPCC-sjef Rajedra Pachauri, i et intervju at ‘etter at sammendraget er ferdig fremforhandlet, så går vi tilbake og endrer i dokumentasjonen slik at det skal være konformitet mellom sammendraget og underliggende.

Tror ikke på bevisst manipulasjon

– Hvis det er bevisst manipulasjon av data som ligger til grunn, hvorfor og hvem?

– Du snakker en del om justering av historiske data, og at informasjon som fra for eksempel Beck blir oversett. Hvis det er slik, må det vel være en motivasjon bak det hele?

– Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet. Der har jeg et sitat fra avdøde professor Stephen Schneider, som er en av alarmistene, sier at «for å få frem budskapet, må man ha masse pressedekning, og for å få det så må man komme med skremmende scenarier og vi må si minst mulig om den tvil vi måtte ha».

- Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet.
– Det er ingen som sier at disse klimaforskerne fusker, det er ikke tilfelle, men det er måten en håndterer og formidle usikkerheter som er problemet. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

– Så måten å formidle på er vesentlig. Det er de som slipper til i pressen. Det er en aktiv sensur i store deler av norsk presse. Vi klimarealister beskylder ingen for fusk, men vi hevder at de publiserer det som tjener deres sak best.

Den berømte hockeykølle-grafen, laget av Michael E. Mann er kanskje historiens mest kjente graf - og ekstremt omdiskutert.
Den berømte hockeykølle-grafen, laget av Michael E. Mann er kanskje historiens mest kjente graf – og ekstremt omdiskutert.

Tidenes forskertabbe?

Unntaket fra denne regelen ser ut til å være den berømte «hockeykøllegrafen», eller Mann-kurven som den også kalles etter forskeren bak. Den viser hvordan temperaturen plutselig har skutt til været i den industrialiserte tid etter å ha vært på en nedadgående kurve i mange hundre år.

Dette omtaler Bergsmark som forrige århundres største forskertabbe – og både selve kurven og metoden en har brukt for å komme frem til utformingen, er til dags dato svært omstridt.

Metoden for å lage hockeystick-kølla har vist seg å gi samme resultat, selv om en bruker helt tilfeldige datamaskingenerert inngangsdata i form av "rød støy".
Metoden for å lage hockeystick-kølla har vist seg å gi samme resultat, selv om en bruker helt tilfeldige datamaskingenerert inngangsdata i form av “rød støy”.

– Fra Climategate-dokumentene [en lekkasje av e-poster mellom klimaforskere] kjenner vi til spillet som foregår blant kjente klimaforskere. Kjente klimaforskere korresponderer om temperaturkurven til Mann, som er det forrige århundrets forskertabbe, som forsvarer kurven og ser det som «tvingende nødvendig» å bortforklare den middelalderske varmeperioden da det var omtrent like varmt som i dag, etterfulgt av den lille istid, som ikke kommer frem. Den middelalderske varmeperioden viser at temperaturene kan stige uten menneskelige påvirkning, så det er avgjørende for dem å bortforklare den perioden.

Dette er det som omtales som den korrigerte hockeystick-grafen, laget av matematikeren Steve McIntyre. Den viser at temperaturen under middelalderen var omtrent på samme nivå som i dag.
Dette er det som omtales som den korrigerte hockeystick-grafen, laget av matematikeren Steve McIntyre. Den viser at temperaturen under middelalderen var omtrent på samme nivå som i dag.

Ifølge Bergsmark er det så en gjeng forskere kalt «the hockey team» som så gjør alt de kan for å diskreditere kritikken, blant annet med hardt press mot redaktører i tidsskrifter. Kritikken kom blant annet fra statistikeren Steve McIntyre som viste at metoden som ble benyttet ga en «hockeykølle» nærmest uansett.

Mot det grønne skiftet

Som en direkte konsekvens av at Bergsmark mener CO2-utslippene i liten grad har betydning, er han også mildt sagt skeptisk til hele det grønne skiftet.

Stein Bergsmark er ikke enig i journalistens spørsmål om utfasing av fosile drivstoff er en god ting uansett.
Stein Bergsmark er ikke enig i journalistens spørsmål om utfasing av fosile drivstoff er en god ting uansett.

– La oss for diskusjonens skyld si at hele klimavitenskapen er tull. Ville det ikke likevel være fornuftig å fase ut fossilt drivstoff? Det er ikke ubegrensede mengder av og det forurenser veldig lokalt?

– Vi må påse at vi forurenser minst mulig. Rent vann og ren luft er viktig. Klassisk miljøvern er viktig.

– Men uten fossile drivstoff så ville vi ikke sett den sivilisasjonen vi ser i dag. Og vi kan godt blande inn biodrivstoff i dieselen, men det spiller ingen rolle. La meg gi et eksempel: MIT har regnet på at om alle land oppfyller intensjonene i Paris-avtalene, så vil dette redusere temperaturstigningene i 2100 med bare 0,2 grader.

En annen studie fra den danske forskeren Bjørn Lomborg, viser at virkningen er enda mindre – 0,05-0,17 grader mindre oppvarming.

Les også: Trodde du alle land skulle kutte sine utslipp like mye som Norge?

– Bruker man samme metode som MIT og ser på hva som ville skje om Norge «stoppet å eksistere» i dag, så ville det bare bli 0,015 grader kaldere. Det spiller ingen rolle hva Norge gjør, og det er lett å se: Vi er 5-6 millioner, og det er 6-7 milliarder i verden.

– Det er kull som er svaret

– Og så er det over én milliard som ikke har strøm. Man trenger strøm for alt fra sykestuer til offentlig administrasjon, kontor som krever inn skatt. Og en trenger strøm når sola ikke skinner og det ikke blåser, så det er kull som er svaret. Det er over 2000 kullkraftverk som er under bygging og planlegging i dag. Japan, som har stengt sine atomkraftverk, har en intens kullutbygging. Kina og India har en intens utbygging av kullkraftverk, og det må til. Det er det som skal til for å løfte folk ut av fattigdom.

– Ser man på hva som skjer i Beijing, så er det vel ting som tyder på at kull ikke bare er et gode?

Beijing er en av byene som virkelig sliter med luftkvaliteten som følge av forbrenning av store mengder kull og kraftig økende trafikk.
Beijing er en av byene som virkelig sliter med luftkvaliteten som følge av forbrenning av store mengder kull og kraftig økende trafikk.

– Det er sant, og da jeg var i Kina sist, så var jeg og så på et moderne kullkraftverk. Det eneste vi så fra pipene, var varmeskimmer – altså at luften dirret. Det er helt opplagt at disse kullkraftverkene må ha siste generasjons forbrenning, og så må de ha rensing av avgassene.

Kina har over noen år jobbet med å erstatte eldre kullkraftverk, med mer moderne og større kullkraftverk med renere forbrenning. I tillegg til disse kraftverkene, har de også store mengder svært skitten industri som skaper problemer.

– Professor John Christy har jobbet i Afrika som lærer, og han har sett hvordan folk og barn dør på grunn av koking inni hytter over bål. Det er altså flere hundre tusen som dør hvert år på grunn av forurensning fra lys, varme og koking. De som forsker på dette sier at «summa summarum» så vil den tredje verden være tjent med kullkraftutbygging, ikke det motsatte.

NVEs egen oversikt over kostnad for strømproduksjon. Vannkraft er billigst, men vindkraft begynner å nærme seg - og er også billigere enn kull.
NVEs egen oversikt over kostnad for strømproduksjon. Vannkraft er billigst, men vindkraft begynner å nærme seg – og er også billigere enn kull. Foto: (NVE)

Avviser vind og sol

– I Afrika påstås det nå at solkraft er den billigste strømproduksjonen som finnes for nybygging. Vindkraft er også i nærheten av vannkraft i Norge. Hvis prisen på ren energi blir bedre enn fossil, er det ikke da et bedre alternativ helt uavhengig av klimaet?

– La meg ta solkraft først: Jeg har nettopp regnet på dette, og at solkraften er miljønøytral, det er ikke riktig. Det koster veldig mye CO2 å produsere disse, og den CO2-lasten må fordeles over panelets levetid. I Norge så svarer solkraft for 70 gram CO2 per kWh, mens vannkraft har bare 3 gram. I Norge får du 25 ganger så mye CO2 hvis du bruker solkraft, sammenlignet med vannkraft. Mer om det trenger jeg ikke si.

– Så har vi vindkraft: De sier at prisene synker, men nå skal Statkraft bygge Fosen-verkene oppe i Trøndelag. Det er ikke lønnsomt for Norge, men det er lønnsomt for eierne fordi de får subsidier, og der må forbrukerne subsidiere dette med 20-30 milliarder kroner over anleggets levetid.

– Må uansett ha annen kraft i tillegg

Han mener at prisen på uforutsigbar fornybar energi langt på vei uansett er uvesentlig:

Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

– Så er det snakk om prispress og teknologiutviklingen. Hva de kan få til i Afrika har jeg ikke undersøkt, det kan godt hende at prisen på solkraft kan konkurrere med kull i Afrika, men hva skal de gjøre om natta? Du kan ikke drive sykehus, drifte infrastruktur, gi lys til folk, kokemuligheter og lignende på solkraft. Solkraft krever balansekraft.

– Dette ser vi i Tyskland, der vi har dette Energiwende med kraftig utbygging av fornybar energi. I oktober 2016  var det åtte tilfeller der sol og vind nesten ikke produserte strøm overhode. Hva gjør man da? Da kjører man på kull og gass, alt remmer og tøy kan holde – og de importerer. Fordi man må ha denne balansekraften gående, så har kullforbruket og utslippene stått stille i Tyskland de siste fem årene til tross for storstilt fornybarutbygging.

Denne grafen viser strømproduksjonen i Tyskland for oktober i fjor. Som en tydelig kan se er den fornybare strømmen ekstremt ujevn og uforutsigar, og den resterende kraften må trå til når det ikke er vind eller sol. Bildet vil være forskjellig fra måned til måned, men oktober var verken spesielt dårlig eller bra.
Denne grafen viser strømproduksjonen i Tyskland for oktober i fjor. Som en tydelig kan se er den fornybare strømmen ekstremt ujevn og uforutsigar, og den resterende kraften må trå til når det ikke er vind eller sol. Bildet vil være forskjellig fra måned til måned, men oktober var verken spesielt dårlig eller bra. Foto: (Fraunhofer / energy-charts.de)

– Det er opplag at hvis det er samfunnsnytte og økonomi i å bygge sol og vind, så skal de selvsagt gjøre dette – jeg er ikke imot det jeg heller – men det jeg er imot de norske tiltakene som koster milliarder, men som ikke har klimagevinst og ikke er lønnsomt. En professor på NTNU har sagt det på denne måten: De grønne sertifikatene vi har med Sverige, handler om å flytte ulønnsomme prosjekter fra Sverige til Norge.

Om valg av kilder

– En kan lett stiller spørsmål om du velger ut den forskningen som passer den historien du ønsker å fortelle, mens du overser resultatene fra andre forskere. Dette er noe av det samme du kritiserer blant annet med henvisning til Climategate. Hva gjør de eksemplene du velger ut bedre og mer relevant?

– Jeg er fysiker og kan bedømme det jeg leser. Jeg satser utelukkende på gode kilder som Richard Lindzen og Judith Curry begge med 200 vitenskapelige artikler. Og på professorene John Christy, Roy Spencer, Will Happer osv.

– Dessuten bruker jeg en god del sitater fra Klimapanelet, som mine meningsmotstandere ikke vil gjøre kjent. Et eksempel er IPCC sin synteserapport fra 2014 hvor den observerte globale temperaturøkningen 1998 – 2012 er sammenlignet med resultatene fra 114 klimamodeller for samme tidsrom. Av disse 114 modellene viser 111 modeller, eller 97.4 %, for høy oppvarming. Klarere kan det neppe sies.​ Dette holdes skjult. Normal forskerpraksis ville være å forkaste disse modellene.

– Jeg har også gått inn i og verifisert at McKitrics bevis for at Manns Hockeykølle var en forskertabbe.

Sammenlignes med å tro jorda er flat

– Hvordan oppleves det å være så mot konsensus?

– Dette med klimafornekter er et uttrykk som også brukes av ledende politikere. President Obama bruker også det, og flere andre “der borte” snakker om «flat earth sosciety» – altså de som tror jorda er flat. Klimafornekter er et ord jeg betrakter som et skjellsord, og jeg blir litt fornærmet når noen sier at jeg er det. Hvis jeg spør om professor Lindzen eller Judith Curry, om de også er klimafornektere, da svarer de at «det vet vi ikke hvem er»

– La meg ta Curry: Hun har fått så mye motbør at hun har valgt å fratre sin stilling nå helt nylig. Da la mannen hennes ut en melding om dette på en blogg. Hun er blitt hundset og fått så mye kjeft at hun har valgt å fratre sin stilling.

– Det samme har skjedd med Sveriges mest kjente klimaforsker, Lennart Bengtsson. For et par år siden gikk han over til den gruppen som har skrevet NIPCC-dokumentene (Non-Governmental IPCC), som er en organisasjon som har dannet en motvekt til IPCC. I intervjuer sa han at han kjente en del av disse folkene og at de drev med god vitenskap.

– Rett etter kom det en enorm storm mot ham med hatmeldinger over alt, og til slutt måtte han trekke seg – og han fortalte at den personlige påkjenningen ble så stor at han valgte å trekke seg. Ikke bare det, han hadde i denne perioden sendt inn en artikkel til et tidsskrift, og den ble bare sendt rett tilbake. Det er en belastning for en forsker å fremstå som en klimaskeptiker. Selv han som var pensjonist på dette tidspunktet, så ble det for mye.

Bergsmark mener forskningsinstitusjoner vil oppleve masseoppsigelser om klimakrisen avblåses.
Bergsmark mener forskningsinstitusjoner vil oppleve masseoppsigelser om klimakrisen avblåses. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

– Ingen klimakrise = masseoppsigelser

– Men er det virkelig slik at du ikke får funding for forskning hvis du har vært ute og uttalt deg skeptisk?

– Ja, det har vi sett. Jeg kjenner en professor som sier at han ikke kan være med på å skrive under på prosjektsøknader fra sine stipendiater, for da får de ikke prosjektstøtte.

– Er dette ett eksempel, eller er det en større trend?

– Det tør jeg ikke uttale meg om, men det er veldig mye penger i dette systemet hvis du har ordet klima med i tittelen på søknaden. Nå er det klimapsykologer, klima ditt og klima datt, det har blitt en voldsom industri. På et av våre universiteter så er det hundrevis av ansatte som forsker på forskjellige klimarelaterte ting. De er helt avhengig av at denne pengestrømmen fortsetter, ellers blir det masseoppsigelser.

Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

– Klimafundamentalister

– Du snakker ofte om Rasmus Hansson. Hva tenker du om MdG opp i alt dette?

– Hvis jeg skulle svare med samme mynt som de bruker mot meg, så vil jeg si at det er partiet med klimafundamentalister. Det er ikke basert på sunn vitenskap, men deres tolkning av IPCCs «prognoser». De tror på at alt det IPCC sier er rett, og de tror antakelig… Jeg vet ærlig talt ikke om de tror på alt det de selv sier, men hvis de tror at det de foreslår i forbindelse med det grønne skiftet vil ha noen virkning, da er de uopplyste.

– Jeg har holdt en forelesning for Klimarealistene om det grønne skifte, og der viser jeg at det grønne skiftet i Norge er kostbart og uten virkning. Jeg vet ikke om de vet det, men det er slik det er.

– Hva er det du ønsker å oppnå med det arbeidet du nå driver?

– Jeg ønsker at folk skal vite mer om realitetene i klimavitenskapen, og at folk skal få vite at tiltakene vi setter inn, trolig vil koste hundrevis av milliarder og at dette ikke har noen effekt. Det kan jeg vise ved å bruke samme metodikk som MIT.

Før denne saken ble publisert, ba vi om kommentarer fra det norske klimainstituttet Cicero om Bergsmarks nøkkelpoenger. Svaret deres var å henvise til en australsk blogg og denne saken som ikke besvarer blant annet klimamodellene. Bergsmark sier at han ønsker å møte Cicero i en bredt anlagt debatt med pressen tilstede.

 

Klimakur 2030 – Klimarealistenes høringssvar

Forvaltningen har under«ledelse»av flere klimaministre fra Venstre gått ut med rapportenKlimakur 2030hvor 60 ulike tiltak analyseres for å få ned«utslipp»av gasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med 2005. Rapporten har møtt tildels skarp kritikk i media, men til nå ikke på naturfaglig grunnlag. En faggruppe fra Klimarealistenes Vitenskapelige råd gjør en naturfaglig evaluering av Klimakur 2030 idette høringssvaret.

Forfatterne av høringssvaret

Høringssvaret er utarbeidet av en faggruppe på seks personer som alle er medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige råd, som har høy kompetanse innenfor fagfelt som berører vesentlige deler av rapporten, og som i en årrekke har arbeidet med klimarelaterte spørsmål. Se vedlegg B for forfatternes kvalifikasjoner samt den kompetanse som ellers er i dette rådet.

Delene i vårt tilsvar

Vårt høringssvar er delt i fire, i tillegg til et sammendrag gjengitt nederst.
Del 1 – en oversikt
Her er faggruppens viktigste konklusjoner og dette er tilstrekkelig lesning for de fleste.
Del 2 – tiltakene er uten virkning
Denne delen tar for seg de viktigste tiltakene og begrunner hvorfor de er uten målbar effekt på det globale klimaet.
Del 3 – empirisk vitenskap
Her er en oversikt over observasjoner i naturen, eller vår klimahistorikk, både i det svært lange og det kortere tidsperspektivet. Vi viser at de endringene vi har observert de siste 150 år er innenfor, og forenlig med, all observert naturlig variasjon.
Del 4 – klimamodellering
Her viser vi at klimamodellenes scenarier for det fremtidige klimaet feiler grovt. De representerer noen utvalgte framtidsmuligheter uten betraktninger knyttet til hvor sannsynlige de er. Klimascenariene fra IPCC er i dag ikke brukbare som grunnlag for en rasjonell klimapolitikk.

Hvordan IPCC arbeider – vedlegg C

Vedlegg Cer et sentralt dokument i vårt høringssvar, siden de fleste ikke er klar over hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider, eller hva som er organisasjonenes mandat og hvordan politikken påvirker arbeidsform og budskap til offentligheten.

Sammendraget

Redaksjonen har lagt til avsnittsoverskrifter og illustrasjoner i denne teksten for å gjøre den lettere lesbar. Et avsnitt om elbiler er utelatt, sehøringssvaret for dette avsnittet.

Del 1i rapporten Klimakur 2030 (KK30) analyserer 60 forskjellige tiltak for å få ned utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med KK30 er meget grundig, og den underliggende analysen synes meget solid. En kostnadsanalyse for de enkelte tiltak er også utført. Samtidig underslås det ikke at enkelte tiltak vil påføre borgerne betydelige ulemper, i forhold til valgene de ellers ville ha foretrukket.

Vår hovedkonklusjon er at effekten av Klimakur 2030 vil være uten målbar virkning på det globale klimaet. De rapporterte kostnader synes ikke oppsiktsvekkende høye, og vi har grunn til å tro at de er undervurderte
i KK30.

For å tvinge fram endringer som folk ikke er motiverte for, diskuteres ulike forutsetninger for å få dette til. Det tas til orde for statlige tilskudd for overføring av transport til bane og sjø, støtte til kjøretøy for biodrivstoff,
investeringsstøtte for elektriske ikke-veigående maskiner og kjøretøy, teknologi for ammoniakk- og hydrogendrevne båter og skip og diverse tiltak i jordbruket. Slike tilskudd kvantifiseres ikke, men må nødvendigvis
føre til betydelige utgifter på statsbudsjettet.

Klimakrisen som ikke finnes

Når man leser Klimakur 2030 får man inntrykk av at Norge og verden er på vei rett inn i en krise. Det motsatte er tilfellet. Årene fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne inntil koronakrisen rammet oss. Den gode utviklingen fra 25 år tilbake fortsetter.

I denne perioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 % og forurensningen, spesielt i USA, har blitt halvert. Dødsfall pga klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år. Landbruksproduksjonen øker over hele verden, kornavlingene er firedoblet siden 1960, og prognosene framover er meget gode, først og fremst takket være den moderate økningen i temperatur og
CO2. Å fortie dette er i realiteten desinformasjon. Det eksisterer ingen klimakrise!

Norske tiltak uten målbar effekt

Del 2gir utfyllende informasjon om en del tiltak som enten er uten effekt eller som til og med har negativ effekt. Begrunnelsen for tiltakene hviler imidlertid på feilaktig grunnlag. En overveldende klimaempiri(red. anm: observasjoner i naturen)viser at temperaturutviklingen de siste 150 år er godt innenfor rammen av naturlig variasjon, og i løpet av de siste 10 000 år har det vært mange perioder med høyere temperatur enn i dag. Det er heller ikke påvist noe empirisk årsaksforhold der CO2 driver temperaturutviklingen.

Rotevatn roter med tiltak, uten målbar effekt

Tiltakene kan derfor bare begrunnes med datamaskinbaserte scenarier om fremtidig temperatur, i tråd med Klimapanelets (IPCCs) anbefalinger. Men selv innenfor dette rammeverket vil de norske tiltakene være uten effekt.

En måte å vise dette på er å bruke klimamodellen MAGICC, som også brukes av IPCC. Da viser det seg at om Norge i dag kuttet alle utslipp, ville dette gi en temperaturreduksjon i år 2100 på mindre enn 0,0015 °C. En rekke fremtredende, uavhengige forskere har vist at klimamodellene feiler, de viser en temperaturøkning som er 200 – 300 prosent høyere enn den økning som faktisk er observert.

En samlet konklusjon gir seg selv: norske tiltak vil være uten målbar virkning. Å hevde at norske tiltak vil ha målbar effekt, er alvorlig desinformasjon fra myndighetene.

Red.anm: Offisielt foto fra regjeringen av klimaminister Rotevatn, foto av Olav Heggø, Fotovisjon.

Biodrivstoff

I KK30 anbefales det å bruke biomasse til å erstatte fossil energi, til energiforsyning og oppvarming samt bruk av biodrivstoff til veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. Dette hevdes å kunne redusere utslippene
med 7,2 mill. tonn CO2 fram mot 2030, tilsvarende 18 % av det totale utslippspotensialet som er utredet.

I henhold FNs klimakonvensjon regnes CO2 fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene. I realiteten er dette ikke korrekt. Alle kompetente forskere vet at forbrenning av trevirke fra boreal skog gir mer CO2 enn forbrenning av kull, som er et langt mer konsentrert og rent brennstoff. Alle skogeiere vet at det tar minst 60 – 80 år før et gjenplantet tre blir hogstmodent. Samtidig har forskerne vist at det kan ta 100 år eller mer før forbrenning av trevirke gir karbonnøytralitet.

Biodrivstoff anno 1942 – knottgenerator

En betydelig privat norsk vedfyring samt alle norske biofyrte varmekraftverk eller biovarmeverk bidrar således til å øke utslippene av CO2 og ikke minske dem. Vi vet altså med sikkerhet at bioenergi fra norsk boreal skog øker utslippene av CO2. Dette gjelder også bruk av biokull, både for innblanding i jord og til erstatning av fossilt kull i industrien. La oss feilaktig anta at bioenergi reduserer utslippene i henhold til KK30: Med klimamodellen MAGICC beregner vi at 7,2 mill tonn CO2 spart, vil bare gi en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00019 °C. Dette er helt uten betydning i det globale bildet.

Avansert biodrivstoff for bilparken vil bidra til en økning av netto utslipp av CO2 gjennom hele inneværende århundre. Politikerne har bestemt at bruk av andre generasjons «avansert drivstoff» skal regnes med en faktor 2. Avansert biodrivstoff teller således dobbelt i omsetningskravet for å fremme bruken av dette drivstoffet. Dobbelttelling innebærer at én liter avansert biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff.
Det vil si at et krav om eksempelvis 20 prosent innblanding av biodrivstoff kan nås med 10 prosent avansert biodrivstoff. I regnskapsbransjen ville denne beregningsmåten blitt karakterisert som ren svindel.

Jordbrukssektoren

I jordbrukssektoren er det hovedsakelig metan og dinitrogenoksid (lystgass) som regnes inn i klimagassregnskapet. Iflg. KK30 har en overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk et potensial for redusert utslipp på 2,8 Mtonn CO2-ekvivalenter. En omlegging av jordbruket for å realisere dette potensialet har imidlertid ingen målbar effekt. Med klimamodellen MAGICC beregner vi klimaeffekten av kutt på 2,8 Mtonn CO2 til mindre enn 0,0001 °C redusert temperaturstigning i år 2100.

Anerkjente strålingsfysikere skriver at den grunnleggende strålingsfysikken ikke støtter forestillingen om at metan eller dinitrogenoksid bidrar til noen klimakrise, fordi strålingspådraget fra disse gassene er så lite at det er irrelevant for klimaet. Mens dagens konsentrasjon av CO2 er rundt 410 ppm, er konsentrasjonen av metan bare 1,8 ppm. Metan øker med bare 0,007 ppm per år, slik at det vil ta 270 år før metankonsentrasjonen dobles, om det i det hele tatt vil skje.

Dinitrogenoksid har hatt et historisk flatt nivå de siste 1000 år på rundt 0,27 ppm og har økt bare 0,06 ppm de siste 150 år. Økningen er i dag på rundt 0,0006 ppm per år.

Metans andel av drivhuseffekten er bare en tidel av effekten av CO2, og dinitrogenoksid gir bare et neglisjerbart bidrag. Ingen av disse molekylene er derfor av betydning for klimavariasjonene de nærmeste 100 år.

I et grisete spill får kuer og sauer skylden for en klimakrise som ikke eksisterer.

Ettersom innsparingene i landbruket i stor grad skal gjøres ved en overgang fra rødt kjøtt, rammes en av bærebjelkene i norsk landbruk. Dette er meget alvorlig for jordbruket i Norge.

Da er det også avgjørende viktig å få fram at den beskjedne økningen av CO2 siden 2. verdenskrig ikke er noe problem for landbruket, tvert imot.

Det overordnede perspektivet for landbruket og matforsyningen, er at kombinasjonen av mer CO2 og høyere temperatur er meget gunstig for all matproduksjon. Effekten er markant. Det skyldes fotosyntesen og er bevist ved satellittmålinger.

Observasjoner i naturen

IDel 3refererer vi omfattende klimahistorisk forskning fra 500 000 år tilbake som viser at klimaet tidligere har variert langt mer enn de variasjonene vi har observert de siste 150 år. Over den samme tidsperioden finnes det heller ingen bevis på vedvarende årsaksforhold der CO2 driver temperatur.

Heller ikke i perioden 1895 til 2005 finnes det noen signifikant årsakssammenheng mellom utslipp av CO2 og temperatur. Empirien gir derfor intet vitenskapelig grunnlag for iverksetting av klimatilpassede tiltak som foreslått i KK30.(Red.anm. se figur under, fra side 22; 30-års temperaturtrend, HadCRUT4, viser ingen sammenheng med CO2.)

At naturlig variasjon spiller en betydelig rolle har også innen IPCC vært kjent lenge. I rapporten fraIPCC 1990WG1: Scientific Assessment of Climate Change side 203står det:
«Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene».Dette står i sterk kontrast til det som formidles til daglig, der naturlig variasjon aldri nevnes og hvor all klimaendring er knyttet til utslipp av CO2.

En forskergruppe med John Dagsvik fra SSB i spissen har nylig publisert en omfattende statistisk studie bygget på et utvalg av temperaturserier fra 96 steder fordelt over store deler av jordkloden, samt en rekonstruert
temperaturserie over de siste 2 000 år. Selv om det er betydelig variasjon i temperaturene over tid, ser det ikke ut til å være grunnlag for å hevde at det har vært en systematisk endring i temperaturenes typiske variasjonsmønster over tid. Denne statistiske analysen impliserer blant annet at det ikke ser ut til å være grunnlag for å hevde at det har skjedd en systematisk endring i temperaturnivået i løpet av de siste 70 årene, når kun data for lufttemperaturer benyttes.

Klimamodellene feiler grovt

IDel 4legger vi fram empiriske bevis for at klimamodellene som ligger til grunn for tiltaksbehovene i KK30, feiler grovt. En rekke fremtredende klimaforskere har vist at klimamodellene i dag ikke har prediktiv kraft. De resultater en legger fram er i stor grad et resultat av justeringer inn mot kjente og målte verdier – noe som går på bekostning av å opprettholde korrekte fysiske relasjoner i modellene. Dette er også meget godt kjent av forskerne tilknyttet Klimapanelet, som allerede i 2001 fastslo at deres forskning og klimamodellering ikke kan brukes til langtids spådommer om
det fremtidige klima. I IPCC-rapporten AR3 heter det:

«I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig»

Dr John R. Christy er«Distinguished Professor of Atmospheric Science»og direktør for«Earth System Science Center»ved University of Alabama. Han har sammenlignet observert temperaturutvikling ved reanalyser, ballong- og satellittmålinger, med scenarier basert på datamaskinsimuleringer med 102 ulike klimamodeller. Christys konklusjon er klar, modellscenariene viser en temperaturøkning som er 2–3 ganger større enn det som faktisk er observert fra 1980 fram til i dag.

Det er også viktig å være klar over at modellene som beskrevet ovenfor bare gir scenarier, ikke kvalitetssikrede prognoser.(Red.anm: scenarier er synsing, mens prognoser følger vitenskapelig metode).Og det er slike usikre scenarier som ligger til grunn for klimapolitikken.

Ytringsfrihet i klimadebattens tid

Forfattet av Morten Jødal, biolog, og styreleder i Klimarealistene.

Redaksjonen gjengir i dag, ordrett fra vår leders blogg Miljømytene, en tankevekkende tekst om klimaensrettingen av media i Norge, og de mulige konsekvensene dette kan få for rettstaten, ytringsfriheten og demokratiet.

Den 25. februar 2020 planla journalist Fredrik Solvang en klimadebatt i NRK, i programmet Debatten. Deltakere var klare, temaene like så, og opplegget på plass. Klimarealistene skulle delta med to personer, med motdebattanter fra Bjerknessenteret i Bergen og Universitetet i Oslo. Cicero senter for klimaforskning hadde forøvrig allerede nektet å møte Klimarealistene til denne debatten. Noen timer før den skulle gjennomføres, satte imidlertid NRK-ledelsen foten ned – slik Solvang på forhånd fryktet. En klimadebatt på statskanalen, med «klimafornektere» som deltakere, var uakseptabelt. Begrunnelsen ble imidlertid aldri uttalt offentlig.

NRK fattet vinteren i år et vedtak om at den rådende vitenskapen fra FNs klimapanel skal være utgangspunktet – nullpunktet – for journalistikken, og dekningen skal i hovedsak handle om hvordan, og ikke om, det skal handles for å tilpasse seg eller dempe den globale oppvarmingen. De sier videre at NRK skal være oppmerksomme på «den falske balansen». Hvis vi slipper klimafornektere til, skal de stilles de rette motspørsmålene.

Statskanalen har altså fattet vedtak om at en maktinstitusjon som FN skal sette rammene for en norsk debatt, og slik journalist Dan Hagen uttrykker det i fagtidsskriftet Journalisten den 14. februar 2020: «NRK setter opp en autoritet, en politisk guddom, nemlig FN.» Og han spør: «Bryter ikke det med journalistiske prinsipper?» Han stiller også spørsmålstegn ved NRKs bruk av ordet klimafornektere, og spør om ikke det er en propagandateknikk for å ødelegge deres troverdighet? Pressen bruker forøvrig gjennomgående denne betegnelsen, for systematisk å gi assosiasjoner til folk som fornekter holocaust. Det er nærliggende å kalle det mobbing.

NRK er ikke alene om slik journalistisk praksis. Snarere tvert imot. Den har gjennomsyret pressen i alle vestlige land. BBC fattet allerede i 2006 følgende vedtak: «The BBC has held a high-level seminar with some of the best scientific experts, and has come to the view that the weight of evidence no longer justifies equal space being given to the opponents of the consensus on anthropogenic climate change.»

Det drepte klimadebatten på BBC. Av de 30 deltakerne på seminaret var det riktignok noen forskere, men majoriteten var fra Greenpeace og andre frivillige organisasjoner, forsikringsindustrien, Den amerikanske ambassaden, politiske partier, Den engelske kirken og andre kristne organisasjoner, oljeindustrien, medier og tenketanker, investeringsorganisasjoner og statlige forvaltningsorganer. Ikke akkurat «the best scientific experts», og BBC hemmelighold derfor i mange år listen over deltakere på seminaret.

Tønsberg Blad tok Klimarealistenes annonse, men angret i ettertid.

Den samme typen holdninger har vinteren 2020 blitt synliggjort fra Bergens Tidene, hvor debattredaktør Jon Tufto skrev: «Vi trykker som hovedregel ikke såkalte klimaskeptiske innlegg i BT.»

Den samme journalistiske praksis gikk igjen i mars 2020, hvor Klimarealistene prøvde å rykke inn annonsen Klimakrisen finnes ikke, i norske aviser. Hverken Dagsavisen, Nationen eller Nordlys ville trykke den. Det var halvparten av avisene vi nærmet oss. Disse mediene har altså innført streng meningskontroll.

Vet vi noe om klimadekningen i norske medier?

Professor Knut H. Sørensen ved NTNU har uttrykt at såkalte klimaskeptikere har fått slippe til så mye i mediene, at det har satt et klart preg på den offentlige debatten om menneskeskapt oppvarming. Denne holdningen har preget ordskiftet om det som skiftet navn fra global oppvarming, til klimaendringer. Endringen var nødvendig, fordi oppvarmingen opphørte i 1998. Allerede i 2010 kom det imidlertid en masteroppgave ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

Tittelen indikerer hva Katherine Berrios Duarte fant: En ubehagelig sannhet om norsk klimadekning. Hvilke stemmer og holdninger blir presentert i norsk pressedekning av klimaendringer?

Hennes oppgave tilbakeviste påstanden fra professor Sørensen. Klimarealister slapp ikke til. Allerede i 2010 var dekningen skjev, og etter denne tid har det blitt verre. Pressen har gjennom tre tiår fulgt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands imperativ fra FNs talerstol den 9. mai i 2007: Det er umoralsk å tvile.

Forskningskanalen Forskning.no hadde for en del år siden en redaktør som tillot forskningsartikler fra begge sider i klimaforskningen. Innen forskningens verden foregår det nemlig en meget utstrakt debatt om årsakene til klimaendringer, og konsekvensene av disse. Det avstedkom en intens kampanje fra Cicero, den gang Institutt for klimapolitikk. Deres hardkjør for å stoppe den ene siden i debatten, førte til at redaktøren ikke orket mer, og fant seg nytt arbeid. Etter denne tid har forskningskanalen falt inn i folden, og følger holdningen i mainstream media.

I NRK Dagsnytt var det for inntil et par år siden en journalist som også slapp til begge sider i debatten. Han ble flere ganger innkalt til ledelsen, og truet med omplassering og oppsigelse – dersom han fortsatte med denne praksis. Hans Wilhelm Steinfeldt ble oppmerksom på problemet, og ville lage rabalder ut av det, som støttet journalisten. Vedkommende fryktet imidlertid for sin stilling, og Steinfelds buldrende autoritet slo aldri til på skjermen.

En forvrengt virkelighet 

Lørdag den 18. januar hadde avisen Vårt land en seks siders artikkel om øygruppen Tuvalu, som ble hevdet å skulle forsvinne i havet. Koralløyer kan imidlertid ikke det. De er dynamiske systemer, slik Charles Darwin forstod på sin reise med skipet Beagle. De vokser med stigende havnivå, og har gjort det til alle tider med havnivåstigning i klodens historie. Solide forskningsrapporter viser derfor at landarealet på Tuvalu i våre dager øker, slik det forøvrig gjør på alle andre koralløyer i Stillehavet.

Undertegnede tok derfor kontakt med avisens redaktør (Bjørn Kristoffer Bore), som i en epost noen uker tidligere hadde gitt uttrykk for at avisens spalter var åpne for stoff også fra klimarealister. Han ba meg sende inn en artikkel, men kunne ikke love at den kom på trykk. Den ble avvist, slik alle leserinnlegg som bestrider klimakatastrofen gjør. Løgnen om øygruppen som skal synke i havet, ble opprettholdt. Slik den gjøres i alle aviser og etermedier.

Faktisk.no har i Norge etablert seg som en høyprofilert faktakontrollør, som også går inn på klimafeltet. Det gjør de, så og si utelukkende ved å se til den ene siden. De har flere ganger blitt oppfordret til å faktasjekke de utallige påstandene om koralløyer som skal drukne, men gjør det aldri. Derfor vil de heller ikke gripe fatt i uttalelsen til stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, som i Tønsberg blad i mars 2020 hevdet at «planter kan drukne i karbondioksid». Naturfaglig har det intet for seg, men uttalelsen får altså stå i fred.

I snart tretti år har mediene kjørt klimakampanje. De leter opp enhver liten begivenhet som synes å bekrefte en kommende undergang, og blåser den opp. De ser systematisk bort fra fakta og forskning som peker i en annen retning – slik som at koralløyer ikke kan synke i havet, og at planter ikke kan drukne i karbondioksid.

På denne måten skaper pressen et forvrengt bilde av virkeligheten, slik den svenske professoren Hans Rosling utallige ganger påpekte. Helt riktig framhevet han at man ikke kan forstå verden ved å forholde seg til mediene. Hans poeng var at de systematisk selekterer noe stoff inn og mye annet ut, og så overdriver og gjentar det utvalgte stoffet slik at det til slutt framstår som sant. På det viset påpekte Rosling, har folk flest fått et galt bilde av utviklingsparametrene. Det hele minner om en viss propagandaminister fra 1930-tallet: Hvis du forteller en stor nok løgn tilstrekkelig mange ganger, begynner folk til slutt å tro på den.

Tankepoliti

I et brev fra den amerikanske kongressens komite for klimakrisen av 27. januar 2020, ble Googles direktør Sundar Pichai bedt om å hindre spredningen av videoer som er skeptiske til teorien om menneskeskapte klimaendringer. Selskapet ble bedt om å «ta ekstraordinære handlinger mot spredning av desinformasjon om klimaendringer på Youtube». Komiteen ba Google om å ta følgende skritt for å redusere synligheten til klimaskeptisk innhold på Youtube:

  1. Stanse promoteringen av videoer som inneholder klimaskepsis og klimafornekting, ved umiddelbart å fjerne dem fra anbefalte videoer foreslått av plattformens algoritme
  2. Legge til desinformasjon om klima på listen over det som skal regnes som borderline content på plattformen
  3. Stanse all monetarisering av innhold som promoterer skadelig desinformasjon om klimakrisens årsaker og effekter
  4. Rette opp i det gale inntrykket som er gitt til de millioner brukere som er blitt eksponert for klimadesinformasjon på Youtube

Liknende tanker promoteres av forskere, politikere og medier over hele den vestlige verden. I klimasaken skal alle gå i takt. Vi kjenner det dessverre også alt for godt fra de fleste øst-europeiske land i tiden før 1989. Her i Norge foreslo filosofi-professor Trygve Lavik i en artikkel i 2016 å gjøre «klimafornektelse» straffbart. I USA gjorde 20 forskere og senator Sheldon Whitehouse i 2015 det samme: å kriminalisere klimaskepsis. Kongressmannen Raul Grijalva har gjentatt det.

Rettsstatens og pressens utgangspunkt

Et sentralt prinsipp som følger lovgivingen i de fleste vestlige land, er: Audiator et altera pars: La begge parter bli rettferdig hørt. Derfor er trykke- og ytringsfriheten grunnlovbestemt i vårt land, som i mange andre. I enhver debatt, også innen klimafeltet, er det slik at ytringsfriheten først og fremst manifesterer seg når den åpner for dem som tenker annerledes. Som altså avviker fra den påståtte «konsensus», som forøvrig ikke hører hjemme i forskningens verden. I mediene er det imidlertid slik at dette avvises av prinsipp: Den skeptiske siden i klimadebatten skal ikke slippe til. De skal ikke få fortelle at koralløyer ikke kan synke i havet. Det bryter imidlertid med god presseskikk, og pressens vær-varsom-plakat.

Påstandene om konsensus om en klimatisk dyster framtid, indikerer en dynamikk innen både forskning, politikk og formidling som vi ikke burde være bekjente av: gruppetenkning. Den kjennetegnes ved at deltakerne skjermer seg fra alternative forklaringer, troen på at gruppen alltid har rett og at medlemmene har høye etiske standarder, stereotypiske syn på opponentene, konformitet og selvsensur, og forekomsten av tankevoktere.

Det drastiske grønne skiftet, som blant annet innebærer å legge ned petroleumsvirksomheten – grunnlaget for mye av vår velstand, som vil bygge opp store vindmølleparker i urørt natur, eller importere store mengder biodrivstoff laget av mat, hviler på et fundament som mediene og politikere ikke vil debattere. Det skal altså fattes særdeles viktige politiske veivalg, basert på et naturvitenskapelig fundament som hevdes å gi entydige svar. Realiteten er imidlertid at den ene siden i denne debatten aldri har kommet til orde. Det er dramatisk, sett i lys av de viktige politiske veivalg vi står ovenfor.

Ikke minst er det dramatisk, fordi folk flest ikke har tillit til forskningen om klima og miljø. En meningsmåling utført for Norges Forskningsråd i 2017, av Kantar TNS, viste at mer enn halvparten av befolkningen tror forskernes egne politiske holdninger og synspunkter preger deres forskningsresultater. Det fratar også politikken den legitimitet den skulle forankres i.

 

 

Global temperatur mars 2020

Vi har temperaturdata for mars fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for mars er med +0,48 C tydelig ned fra februar. Temperaturtrend er uendret fra tidligere måneder. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned(2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH temperaturdata fra troposfæren

UAHstår for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Mars 2020 er med (+0,48 C) klart ned fra februar (+0,76 C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.

  • Nordlige halvkule klart ned til 0,61 o C nå, fra 0,96 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule klart ned med 0,34 o C, fra 0,55 o C forrige mnd.
  • Tropene noe ned til 0,63 C nå, fra 0,76 C forrige mnd.
  • USA48 kraftig opp til 1,09 C nå, fra 0,38 C forrige mnd.
  • Arktis kraftig ned til -0,72 C nå, fra 0,02 C forrige mnd.
  • Australia litt ned til 0,17 C nå, fra 0,30 C forrige mnd.

Hva forårsaket varmeavvik i vinter?

Dr. Spencerfunderte forrige månedpå om varm røyk fra skogbrannene i Australia kunne ha forårsaket avviket, siden NASA hadde observert røyk så høyt som i 20 til 25 kilometers høyde. Også vulkanen Taal på Filippinene som hadde utbrudd i januar kan ha bidratt noe.

Spencer påpeker at temperaturfallet i nordlige halvkule ikke kan være forårsaket av reduserte utslipp av CO2som en effekt av COVID-19; strålingspådrivet fra ekstra CO2ville ikke endres merkbart selv om alle menneskeskapte CO2-utslipp stanset over et helt år. Våre utslipp er minimale i forhold til naturens eget kretsløp, det utgjør bare 1-4 % av totalen.

Her er figuren medstratosfæriske datafra hans notis 4. mars i år.

UAH V6 globale temperatur-anomalier lavere stratosfære (LS), Januar 1979 til Februar 2020.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur.

NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status, i en fersk analyse (30. mars) oppgis det 65 % sjanse for våren, og for sommeren er det 55 % sjanse. Som man ser av prognosen kan det gå mot en La Niña til høsten. Den tykke sorte linjen er gjennomsnittet av de ulike modellene.

Meteorologene  i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 31. mars til nøytral ENSO-status til det vi regner som tidlig sommer. 6 av 8 modeller viser nøytral status, mens 2 modeller viser at enLa Niñavil manifestere seg. Imidlertid er prognosene på denne tiden av året mindre presise enn i andre halvår.

Fortsatt vinter

Mens våren er godt i gang i lavlandet her hjemme, er detfull snøstormmed stengte veier i Nord-Norge, ifølge Barents Observer.

Også på Grønland har det vært en vinter med mye nedbør, og det meldes at isen på Grønland har lagt på seg kraftig i vintersesongen.

Siden fønvind og høye temperaturer på småøyer nord for Antarktis av NRK er brukt som klimaskremsel for noen uker siden, gjør vi oppmerksom på at ingen av målestasjonene der var godkjente for seriøs måling av temperatur. Ingen av de rapporterte rekordene er gyldige, noe NRK selvsagt unnlater å informere om.

Derimot har de russiske forskerne ved Vostok i Antarktis en godkjent målestasjon, og her var det ny månedsrekord for mars. Hele 75,3 kuldegrader.

 

 

 

Fra:

https://www.document.no/2021/05/27/hvorfor-vil-ikke-klima-apokalyptikere-hore-tungtveiende-innvendinger/

Freeman Dyson (d. 2020), Ivar GiæverRichard LindzenSteven E. Koonin og William Happer. Alle bilder: YouTube.

Flere ganger i måneden kommer det nye populær­viten­skapelige bøker som avviser klima- eller miljø­krisen. De er forfattet av naturvitere med svært tung faglig kompetanse, samt av frafalne miljø­vernere. Senest ute er den danske professoren i geologi/naturgeografi Johannes Krüger, som i mai 2021 har gitt ut boken 32 myter om klimaet du ikke skal hoppe på – læs hvorfor, hvis du tør.

Alle disse publikasjonene blir møtt med taushet. Mediene omtaler dem ikke, og anmelder dem ikke. De inngår aldri i den offentlige samtalen. I den grad deres poenger når offentlig­heten, blir de møtt med den holdningen at sannheten er beskrevet én gang for alle. Autoriteten er FNs klimapanel. Mener man noe annet enn det som framkommer i IPCCs Summary for policymakers, som forøvrig i vesentlig grad er forfattet av politikere og byråkrater, tar man kort og godt feil. Det er en grunn til det, som jeg kommer tilbake til mot slutten av denne artikkelen.

Tausheten fortoner seg underlig, for motstanden mot IPCC omfatter forskere med ekstremt tung faglig bakgrunn. Blant dem er professor Ivar Giæver, den eneste nordmann som noensinne har mottatt nobelprisen i fysikk. Den inkluderer fysikeren Freeman Dyson, som overtok fysikk-professoratet etter Albert Einstein. Fysikeren Richard Lindzen har vært professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology. Han er kjent for sine arbeider om dynamikken i den midlere atmosfære, atmosfæriske tide­vanns­bølger og ozon-foto­kjemi. Han har publisert mer enn 200 bøker og viten­skapelige artikler. Fordi han ikke har den rette apokalyptiske klimafrykten, ignoreres han i klima­debatten. Og i politikken. Eller den omfatter biologen dr. Patrick Moore, som var en av grunn­leggerne av miljø­organisasjonen Greenpeace. Hans siste bok heter Fake Invisible Catastrophes and Threats of Doom. Har Aftenposten og Ole Mathismoen referert til den?

Miljøverneren Michael Schellenberger ga sommeren 2020 ut boka Apocalypse never. Why environmental alarm hurts us all. I en artikkel i en australsk avis skrev han: På vegne av miljø­vernere over alt vil jeg formelt be om unnskyldning for den miljø­frykten vi har skapt gjennom de siste 30 årene. Steven Koonin, som var «chief scientist» i Energidepartementet under president Barack Obama, publiserte i mai 2021 boken Unsettled – what climate science tells us, what it doesn´t, and why it matters. Den problematiserer særlig modellene, som hele klima­debatten hviler på. Dette er Koonins spesial­felt, så han vet hva han skriver om. Med blant de utallige andre prominente og fremragende kritikerne av IPCC er også fysikeren William Happer, tidligere professor ved Princeton University.

Er det virkelig slik, at hverken Krüger, Giæver, Dyson, Lindzen, Moore, Koonin eller Happer har noe å fare med? Hvordan har vi endt opp der at norske medier og politikere velger å lukke øyne og ører for de tunge faglige stemmene disse representerer, og i stedet lar vår norske klimadebatt – unnskyld uærbødigheten – være preget av akademiske ubetydelig­heter som Ciceros Bjørn Samset?

Brevet til statsminister Erna Solberg
Den 2. april 2019 sendte Klima­realistene et brev til stats­minister Erna Solberg, med tittelen Klimasaken har to sider. Gjennom 10 sider gikk 19 fagpersoner i vårt viten­skapelige råd gjennom sentrale elementer i klima­debatten og klima­forskningen. Det tok for seg den såkalte konsensus i klimasaken, hvordan IPCC arbeider, manglende hot-spot i atmosfæren, usikkerhet i klima­modellene, manipulering av temperatu­rdata, den varme sommeren i Norge 2018, betydningen av vanndamp, koblingen mellom CO2 og temperatur, effekten av reduserte karbon­dioksid­utslipp, havisen i Arktis, framtidens klima samt ekstremvær. Vi ba om en konsekvens­utredning knyttet til det grønne skiftet, med et bredt sammensatt utvalg. Og vi stilte oss til disposisjon for utdypende foredrag.

Statsministeren sendte saken over til Kunnskap­sministeren, som svarte slik det offentlige Norge alltid gjør: Når det gjelder klima­spørsmålet, forholder myndighetene seg til autoriteten på området: IPCC. Ikke noe mer. De hadde ikke en eneste faglig kommentar eller innvending. Og ønsket tydeligvis absolutt ikke å møte oss. Politikere skal på ingen måte få høre det andre synet i klima­spørsmålet. Derfor har de fleste av dem så og si fraværende kunnskaper innen feltet. Vi hører det når Tina Bru uttaler at CO2 er en slags søppel, eller Lene Westgaard-Halle gir uttrykk for at planter kan drukne i CO2.

Nå skal vi kartlegges – og det er en grunn til det
Den manglende viljen til å lytte til viten­skapelig opposisjon, og dermed se bort fra at alle saker har minst to sider, har en rekke årsaker. Klimasaken og klima­politikken gir en rekke vinnere, og gir store økonomiske gevinster. Fore­stillingen om en kommende undergang gir arbeids­oppgaver og lønninger til en enorm forsknings­sektor. Det finnes globalt titusenvis av forskere, utredere og byråkrater som lever av påstanden om en klima­undergang. Det er en megaindustri. De fleste naturvitere er fullt klar over at forestillingen om en brennende klode er gal, men holder klokelig munn. De få som sier fra, slik som marin­geologen professor Peter Ridd ved James Cook University i Australia, mister sin stilling.

For miljø- og bistands­sektoren representerer klimamyten også en enorm økonomisk mulighet, og potensiale for medlemmer. Forestillingen om verdens undergang sender lettskremte ungdom i armene på miljø­organisasjonene, og når vesentlige deler av hjelpen nå skal gis som klima­bistand (som ikke et eneste fattig land trenger), strømmer det klimapenger inn i kassa til både WWF og Regn­skogs­fondet. For pressen representerer dårlige nyheter alltid gode inntekter, og «klimakrisen» gir anledning til å tegne med virkelig bred pensel. Det har de da også gjort i minst førti år, uten å være i nærheten av beskrive den virkelige verden.

Og for næringslivet, industrien og finans­sektoren? Lenge var de tilbake­holdne i klima­spørsmålet og klima­politikken. Det er slutt. Nå er de kanskje den fremste eksponenten for et grønt skifte. Hvis du lurer på hvorfor, kan det kort oppsummeres på følgende vis: Det er nå mer enn 75 år siden siste krig i Europa og USA. Gjennom disse tiårene har industrien produsert bedre og bedre varer. Bilene kan gå i 400 000 km, og varer i minst 20 år. Kanskje 30. Flyene kan holde det gående uendelig lenge. Vaske­maskiner og komfyrer går aldri i stykker. Traktorer og motorsager varer lenge, med litt service. Hvordan skal da industrien få solgt oss noe som helst, særlig av det som lenge har vært på markedet? Hvordan skal de tjene penger, når alt de produserer varer så alt for lenge?

Du har antakeligvis skjønt det. Det finnes altså en annen grunn enn miljø som gjør at industri, næringsliv og finanssektor vil ha et grønt skifte. De vil lage alt på nytt, og tjene store penger. De vil starte med blanke ark og fargestifter. Og det er nettopp det vi nå står ovenfor. Vår avhengighet av fossil energi skal byttes ut med avhengighet av mineraler, og alt skal elektrifiseres. Bensin- og dieselbiler skal bort. Inn kommer elbilene. Bil- og traktor­fabrikkene kan starte fra scratch. Flyfabrikkene det samme. Båtverftene likedan.

Gruvesektoren i sin jakt på mineraler ser for seg å lage kloden om til en sveitserost. De går inn i en gullalder, hvor råvare­prisene kommer til å gå til himmels. Kobber­prisene har doblet seg de siste 12 måneder, og Chile og Bolivia jubler. Og i tillegg skal industrien fange CO2, i Brevik og andre steder. Det er milliard­prosjekter, attpåtil med statlige midler som fratar industrien all finansiell risiko. Bygging av vind­turbiner og solcelle­paneler det samme, også subsidiert. Begge disse går fort i stykker, og må produseres på nytt.

Oppå dette kommer vannkraft­produsentene, som kan selge strøm med opprinnelses­garanti til dobbel pris, og vet at inntredenen av grønn energi innebærer at vannkraften deres skal selges i et inter­nasjonalt marked, hvor prisene går til himmels. Det har vi lenge sett i både Tyskland og England, og det samme vil skje hos oss.

Det er altså en grunn til at miljø- og bistands­organisasjoner, mediene, FoU-sektoren og næringslivet har slått seg sammen til et megakompleks: bekymrings­industrien. For alle disse representerer klima­realister, som de helst kaller fornektere, en eksistensiell trussel. Det er ikke klima­endringene som representerer faren for kloden, det er kunnskapene og analysene som kan drepe selve gullkalven. Ingen skal kunne angripe grunnlaget for det grønne skiftet. Det er dette de skal leve av i årene framover.

Derfor har de funnet på et argument de mener er uslåelig og uangripelig: konsensus. Dessuten er det så enkelt at en hvilken som helst politiker kan delta i klimadebatten. Det hevdes at 97 prosent av forskerne skal være enige om at verden står ovenfor en klimakrise. Av den grunn er det nødvendig å kartlegge enhver dissident. Og det er nettopp dette Bellona nå har fått penger fra Spare­bank­stiftelsen til å gjøre: Registrer avvikerne, følg med dem. Selv står jeg høyt oppe på lista til miljø­organisasjonen, både som styreleder av Klima­realistene, og med denne bloggen.

Konsensus om klimakrisen er det rene sludder. Ikke står vi ovenfor noen krise, og det finnes uendelig med faglig tung opposisjon mot dommedags­religionen – slik bøkene jeg nevner i starten av denne artikkelen viser. Og religion? Ja, det er bare religioner som hevder å kunne gi de evige sannheter, samt ha alle gudene med på laget.

 

Morten Jødal er biolog og har tidligere vært leder for Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er først offentliggjort den 25. mai 2021 på Jødals eget nettsted miljomytene.no, og gjengis på Document med forfatterens vennlige tillatelse.

 

Real Climate Science. Klimahysteri. “IPCC er mulig svindel” ? 4 hevisninger!

https://www.thegwpf.com/climate-models-vs-observations-2019-update/

ippc innrømmer at av 114 klimamodeller er det 111 som bommer stort .

https://realclimatescience.com/

http://www.klimatupplysningen.se/

https://tallbloke.wordpress.com/2019/02/13/un-ipcc-scientist-blows-whistle-on-lies-about-climate-sea-level/

 

Klimapanelene. Mange er ikke klar over at det eksisterer to klimapanel, IPCC og NIPCC. Klimamyter.(Klimarealistene)

Klimapanelene

Mange er ikke klar over at det eksisterer to klimapanel, IPCC og NIPCC.

IPCCer FN’s Statlige Klimapanel hvor deltagerne er politisk oppnevnt, hvor panelets mandat kun omfatter menneskeskapte klimaendringer og hvor man tardet for gittat det eksisterer en menneskeskapt klimakrise. IPCC kvoterer inn forskere på grunnlag av kjønn og statsborgerskap til fortrengsel for ekspertise og de følger ikke vanlige regler for fagfellevurdering av sine rapporter. Det politiske sammendraget (SPM) er ofte førende for hva som tillates å stå i de påfølgende vitenskapsrapporter og det inneholder ofte påstander som er i strid med innholdet i vitenskapsrapportene fra arbeidsgruppe 1 (WG1). Deres rapporter erher.
Klimarealistene sendte ut en pressemelding da siste hovedrapport AR5 kom ut, den kanleses her.

NIPCCer det Ikke-Statlige Klimapanelet som analyserer klimavitenskap i klassisk forstand, dvs man legger alle faktaene på bordet og ser hva som blir konklusjonen etter en grundig analyse og uten politisk innblanding. Her finner du ledende vitenskapsmenn som har forlatt IPCC fordi deres prosesser ikke er vitenskapelige og har en utidig sammenblanding av politikk og vitenskap. NIPCC har normale vitenskapsprosesser og fagfellevurdering der kompetanse trumfer kjønn og statsborgerskap.

Begge klimapanel bygger på tusenvis av artikler fra fagfellevurderte tidsskrifter som er relevante for temaet menneskeskapte klimaendringer, men bare NIPCC gjør en like grundig vurdering avnaturligeklimaendringer. En vitenskapelig evaluering av IPCC fra InterAcademy Council inneholderdrepende kritikk. Mens IPCC er finansiert av verdens regjeringer og FN, så mottar NIPCC støtte fra følgende non-profit organisasjoner: Center for the Study of Carbon Dioxide and Global Change, Science and Environmental Policy Project (SEPP), og Heartland-Instituttet.

Hvor står verdens vitenskapsakademier?
Innen vitenskapen er det minimal interesse for å bli dratt inn i politiske stridigheter, og slik er det også på klimafeltet. Antall vitenskapsakademier i verden som har støttet FNs klimapanel etter å ha spurt egne medlemmer, er nøyaktig lik null.

https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2015/09/10-myter.pdf