Klimanytt nr. 346 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Mediene fikk seg en støkk da Statistisk sentralbyrås toppekspert på behandling av tidsserier konkluderte at temperaturserier viste historiske variasjoner som i moderne tid, og dermed utfordret IPCCs CO₂-hypotese. Men det ble med et blaff. Vi er tilbake til politisk korrekthet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har internasjonal toppkompetanse på statistikk, og John K. Dagsvik er i det internasjonale tetsjiktet på metodikk for tidsserier. Studien viser at utslipp av CO₂ ikke er sterk nok til å forårsake systematiske temperaturendringer ut over historiske variasjoner uten antropogene utslipp. Medienes reaksjon var blandet. Noen sentrale spørsmål og kommentarer ble fremmet. Andre som f.eks. Aftenposten prioriterte å være mikrofonstativ for IPCCs støttespillere som umiddelbart kastet seg over Dagsvik og Moen i forferdelse. En verdiløs analyse uttalte CICEROs Bjørn H. Samset. Her er flere uttalelser.

Oseanograf Tore Furevik (leder Nansensenteret og fhv leder for Bjerknessenteret) påberopte seg i Dagsnytt 18, (2.okt, pkt.6) konsensus (som er bevisst usant KN 78) og at Dagsvik/Moen har håndplukket dataserier. Det er vel mer omvendt – at det er IPCC og Furevik som håndplukker. Hvor mange titalls eksempler er det ikke om tilpasning av tidsserier til tidspunkter som gir ønsket resultat (KN 301 er ett)? Det er de lange tidsseriene som viser historiske variasjoner.

Forskningsdirektøren ved SSB, Anne Nøstebø, slo et slag for vitenskapen og etterlyste saklige argumenter som del av en vitenskapelig debatt når dyktige fagfolk publiserer. Tenk – endelig å høre et prinsipielt, selvsagt vitenskapelig argument knyttet til klimadebatt i norske medier – rene julekvelden.

Så viste det seg å være bare et blaff. Optimistisk sendte Ole Humlum og jeg inn et innlegg til Nettavisen som prisverdig nok hadde et anstendig innlegg om saken. Men nei, det ble refusert. Aftenposten avslo en snutt jeg skrev som tilsvar til Bjerknessenteret som stadig og like feilaktig vil ha det til at CO₂ og ikke sola varmer opp havet (se KN 217). Stein Bergsmark fikk avslag fra forskersonen.no, alle tre fra Klimarealistenes vitenskapelige råd. Her gjengis vårt innlegg (forfattet av Ole Humlum og Ole Henrik Ellestad) i sin helhet:

Statistisk sentralbyrå i godt selskap

SSB har utfordret IPCCs klimahypotese med en analyse av temperaturdata av høyeste kvalitet. Ytringsfrihet åpner for faglig innsyn i en internasjonal, vitenskapelig klimadebatt som har pågått i tiår uten formidling i tradisjonelle medier.

Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, skriver i en artikkel 28. september at Statistisk sentralbyrås (SSB) publikasjon, som sår tvil om klimagasser er årsaken til klimaendringene, er en bombe i debatten. Etter en del nyttig og korrekt informasjon avslutter han med at: «I norsk offentlig debatt har det vært tabu å mene noe annet enn at klimaforandringene er menneskeskapte. Kanskje vi bør reformulere den setningen til at klimaforandringene er påvirket av mennesker, men ikke menneskeskapte?»

Med det retter han fokus mot sentrale klimafaglige forhold og slår samtidig et slag for ytringsfriheten – kanskje det viktigste samfunnsaspektet ved klimadebatten. Han har revitalisert diskusjonen om IPCCs tidligere hovedkonklusjon om at mer enn 50 % av temperaturstigningen er menneskeskapt. Først i 2021-rapporten ble hele årsaken tilskrevet økte CO₂-utslipp, paradoksalt nok mens det samtidig publiseres at underliggende beregningsmodeller og CO₂-scenarier ikke holder mål. Skeptikere mener derimot å ha vitenskapelig dokumentasjon på at naturlige variasjoner dominerer.

SSBs utgangspunkt

SSB-forskerne har et riktig utgangspunkt ved å velge fra NASAs database de 75 beste, lange temperatur-tidsserier fra 32 land. SSB har observert endringer som bare kan ha naturlige årsaker, og inkludert usikkerhet i sine vurderinger. Temperaturen har de siste 200 år steget for lite til tydelig å konkludere med at global oppvarming skyldes økte CO₂-utslipp. Når folk med forstand på tall studerer tall fremkommer ofte ny erkjennelse.

Usikkerhet er mangelvare hos IPCC. Evaluering av organisasjonen i 2010 rettet sterk kritikk mot blant annet manglende bruk av usikkerhet og formidling av denne. Internasjonalt foregår en løpende diskusjon om viktige forhold knyttet til temperaturmålinger påvirket av byoppvarming, fjerntliggende og uberørte områder, nedlegging og endring av målestasjoner, omfattende justering av temperaturserier (homogenisering), havtemperaturer i ulike lag, satellittdata versus bakkedata og hvilke andeler av klodens arealer hver måling representerer for global middeltemperatur. Satellittdata (UAH) som dekker de største og fjerntliggende områder best, viser en global temperaturstigning per tiår på 0.14 C. Amerikanske NOAA korrigerte ned sine verdier til 0.09 C (2021). IPCC har det dobbelte.

Naturlige variasjoner på Grønland

SSB skriver at de siste 200 år samlet sett er en oppvarming fra Den Lille istid. De benytter også temperaturdata fra isbreer på Grønland. Figuren viser isbremålinger (GISP 2-temperaturdata, blå) gjennom hele mellomistiden med synliggjøring av Holocen optimum med rundt 1-2 C varmere enn i dag. Tidligere velkjente varmeperioder, Minoiske, Romertiden, Middelalderen med ca. 1000 års mellomrom, er markert med grønt. Neste 1000 års syklus er i moderne tid og sammenfaller med solas ‘Grand Maximum’ 1923-2003, det kraftigste på 8000 år (Usoskin 2008).

Nederst i figuren er inntegnet med rød strek atmosfærens CO₂-data (Law Dome) som viser at mens middeltemperaturen synker sakte på vei mot en ny istid går CO₂-mengden opp – det er motsatt av det IPCC forfekter.

SSB påpeker at dagens forhold er innenfor rammen av de siste 4000 årenes variasjoner og 1930-årenes markante varmetopp (Kobashi 2011) med isreduksjon i Arktis på linje med senere tiårs forhold. Hyppig omtalt i datidens aviser, men forsvunnet fra dagens debatt. Arktis påvirkes sterkt av overføring av energimengder fra ekvator mot hver av polene med 50-100 ganger mer energi enn det IPCC tilskriver økt CO₂. Energimengden og transportprosesser påvirkes av variasjoner i planetbaner og månen, blant annet solas aktivitet, jordrotasjonen, vinder, havstrømmer og tidevann. Men IPCC har ikke dette med i modellene. All klimaendring skal nå dogmatisk være CO₂-relatert.

Det er å håpe at internasjonal debatt blir tilgjengeliggjort for norske lesere og blir en del av folkeopplysningen som er hjemlet i vår grunnlov (§ 100) og som demokratiet bygger på. På veien tar vi med oss at intet i SSB-publikasjonen peker mot en menneskeskapt klimakrise.