Med denne overskriften oppsummerer vi kritikken, etter at John Dagsvik og Sigmund Moen stilte spørsmål ved effekten av våre utslipp på global temperatur, i et arbeidsnotat publisert av SSB 26.september. Som forventet var det lite saklig kritikk å se, mens det haglet med usakligheter og stråmenn basert på kvasivitenskapelige myter.

Klimavitenskapen er splittet

Overskriften fra Minerva viser at dette hofforganet for Høyre nå tør å peke på den tunge faglige motstanden mot den politisk korrekte klimaforskning. Leif Osvold peker 2.oktober på CLINTEL som eksempel, og det vises til fjorårets amerikanske nobelprisvinner i fysikk, John F. Clausner, som har uttalt at klimaforskning er «pseudovitenskap».

Osvolds fokus er ikke hvem som har rett (han vet selvfølgelig at CLINTEL vet best), men hvordan samfunnet og mediene forholder seg til debatten. Hans hovedproblem i klimasaken er at samtlige (Cicero, Bjerknessenteret, Meteorologisk Institutt og NRKs såkalte klimaredaksjon) fortier at tunge vitenskapelige miljøer mener noe annet enn disse anstaltene.

Osvolds konklusjon: «Vi er i en situasjon der politikere og andre beslutningstagere er nærmest ute av stand til å forstå hvorfor en femtedel av befolkningen er usikker på om klimamodellene er presise (han får seg ikke til å nevne galluper som viser at mer enn halve befolkningen har mistillit til klimaforskningen, eller mener at klimaendringer helt eller for det meste er naturlige), eller på om bekjempelse av CO₂-utslipp for en hver pris er riktig prioritering.»
Osvold sparker kraftig til medie-Norge, og indirekte til Høyres ledelse som ønsker dagens medie-ensretting: «Hovedstrømsmediene bør derfor avblåse sin hold-kjeft-aksjon, og informere befolkningen saklig om at det finnes vitenskapelig motstand i klimasaken.»

Usakligheter og løgner i VG

VGs klimapropadandist Runa Victoria Engen konspirerte raskt med sine ufeilbarlige kontakter ved anstaltene Cicero og Met.Institutt i dette oppslaget 28.september, hvor klimamodellør Hygen sutrer over at referanselisten har for få klimaforskere, og han uttaler «Dette er en forfatter som er helt ukjent for oss innen klimaforskning.» Med klimaforsk-ere/ning mener Hygen åpenbart innenfor den politiserte klimaforskning, også kjent som klimakirken hvor presteskapet bare kan ha en mening.

VG skriver helt usant at «Artikkelen er publisert av SSB som et «arbeidsnotat» uten en formell kvalitetskontroll, og forfatterne er heller ikke klimaforskere.»

VG utelater 1) at artikkelen er en oppdatering av tidligere forskning, som ble publisert og fagfellevurdert i 2020 i det profesjonelle statistikk-tidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society (JRSS). Deretter utelater VG 2) at statistikk er et sentralt kontrollfag i all forskning, inkludert i vitenskapelig klimaforskning. Derfor er statistikk et av de mest sentrale fagene innenfor klimaforskningen.

Redaksjonen har tidligere kommunisert med Engen, og har erfart at når VG formidler usanne påstander fra klimaindustrien, så blir disse prinsipielt ikke rettet i ettertid.

«Et lavmål og totalt useriøst»

VG viser også til Cicero, og deres kritikk av at havtemperatur er utelatt og at tidsseriene i deres termometre ikke er fra «de store, veldokumenterte temperaturseriene fra byråer som NASA», og at det er brukt for få termometre. Noe andre kritikk-papegøyer, gjentar ukritisk andre steder, selv om de burde vite at dette er et lavmål.
Redaksjonen anvender som overskrift her Dagsviks sitat fra forskersonen 3.oktober, da hans hovedpoeng er «at det ikke kan påvises at det har vært en systematisk endring i variasjonsmønsteret til luft-temperaturene over de siste 150-200 år.»
Det er elementært at når du skal foreta en statistisk analyse av lange temperaturserier, så kan du ikke benytte data fra GISS (omtalt uriktig som NASA), som er temperaturserien med lavest kvalitet, hvor det er dokumentert store innslag av administrativt menneskeskapt oppvarming i dataserien.
Det faktiske forhold er at du må velge ut de termometrene som har lengst tidsserier, selv om disse da blir konsentrert på en liten del av kloden, som Nord-Amerika og Europa. Termometre med korte tidsserier er ubrukbare til denne typen analyser.

Argumentet om havtemperatur er helt hinsides, fordi havtemperaturen styres av vår sol (bl.a med energirik UV-stråling som trenger opptil 150 meter ned i havet), fordi havet igjen varmer atmosfæren som en virkning, og fordi det ikke eksisterer noen fysisk mekanisme som får CO₂ til å varme opp havet. Ciceros påpekning av manglende havtemperatur hos Dagsvik, er litt av et selvskudd, simpelthen en indirekte bekreftelse fra Cicero på at klimaendringene i havet i hovedsak er naturlige, uten at de akkurat her skjønner dette selv.

Politisk korrekt hos Forskning.no

Også Nina Kristiansen, den alltid politisk korrekte redaktør hos Forskning.no, melder seg på med en kvasifilosofisk tekst, med tildels helgarderende betraktninger: Cicero kom ikke med saklig kritikk, de valgte å kjøre over hele arbeidsnotatet med bulldoser. Forskningen hyller vanligvis nytenking.

Så spør hun: Men er virkelig forskningen på menneskeskapte klimaendringer så skjør at den kan veltes av et arbeidsnotat?
Selv burde hun vite at denne typen forskning aldri har hatt støtte fra klimavitenskapen. Hun vet også at denne typen forskning er veltet mange ganger før uten at det er mulig å informere om dette uten å miste jobben. Bare å spørre er på grensen til kjetteri, og hun vil klokelig nok ikke svare bekreftende på sitt eget spørsmål.

I to år har Statistisk sentralbyrå vurdert forskningen som avblåser menneskeskapte klimaendringer. Dermed eier SSB forskningen, mener Nina K, og må da ta ansvar for den. Nei, dette er tøvete, Nina. SSBs rolle er å legge til rette for debatt, noe de har gjort i dette tilfellet, i motsetning til i 2015 hvor en første versjon ble nektet publisering som Discussion Paper av daværende forskningsdirektør Kjetil Telle.

Ikke en verdiløs analyse

Aftenposten som er markedsledende på misjonerende klimajournalistikk omtalte 1.oktober Dagsviks notat, som en verdiløs analyse, slaktet av klimaforskningen. Uten at det kom til noe nytt utover det VG skrev, bortsett fra at avisen gjorde oppmerksom på at SSB nå hadde endret sine rutiner, underforstått slik at denne typen klimakjetteri ikke vil kunne inntreffe en gang til.

Dagsvik fikk et kort tilsvar i Aftenposten 4.oktober, med kraftig kritikk av kritikerne og en klar irettesettelse av avisens journalist Stine Barstad, som ikke var spesielt samarbeidsvillig med hensyn til å gjengi Dagsvik korrekt i oppslaget 1.oktober. Flere medier har hengt ut Dagsvik fordi han ikke inkluderer en trosbekjennelse ved kontakt med media, dvs at mennesket dominerer klimaendringene.

Dagsvik er helt klar på at han ikke utelukker eksistensen av menneskeskapte klimaendringer – medienes narrativ her er å unngå at det blir fokus på det sentrale – hvor store er de naturlige endringene i forhold til menneskeskapte endringer? Dagsvik er her 100 % enig med FNs Klimapanels rapport fra 1990 i at de menneskeskapte klimaendringene er for små til å kunne observeres.

Konklusjon

Den politiske klimaforskning vakler videre, skadeskutt av Dagsviks treffende kritikk, som støttes av flere. Vi gjengir Simen Gaure (fhv. forsker ved Frisch-senteret) på Facebook: som vet «at de fullstendig inkompetente og markskrikerske angrepene på Dagsvik, fra Cicero og tidligere direktør fra Bjerknessenteret skaper betydelig tvil hos folk som kan noe, om disse anstaltene drives seriøst eller om det bare er tøysete meningsmøller». Vi kunne ikke formulert det bedre selv.

Høsten er vanligvis klimaindustriens innspurt til COP-konferansen, men i år har de skutt seg i foten med usaklig og lavmåls kommunikasjon, i tillegg til at Vesten nå må forholde seg til to lett synlige eksistensielle kriser, en i/for Ukraina og en i/for Israel. På tide å nedlegge de omtalte anstaltene?