Klimanytt nr. 349 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

I Wall Street Journal kommenterer Holman W. Jenkins Jr. 3. november under overskriften: «The Earth Is Warming, but Is CO2 the Cause?» artikkelen til Dagsvik/Moen, SSB og fremmer argumenter som er avslørende for IPCC.

Norsk debatt kvalt i starten

De svært så logiske konklusjoner fra Dagsvik og Moen ved Statistisk sentralbyrå (SSB) om at dagens temperaturvariasjoner ligger innenfor historiske variasjoner de siste 4000 år med hovedvekt på de siste 400 år, skapte stor røre i norske medier. NRK og Aftenposten ledet an i motangrepet (KN 347). Som ventet tok de som selv regner seg som klimaeliten, kraftig til motmæle, de fleste uten å anføre holdbare faglige argumenter.

Når tidligere leder for Bjerknessenteret Tor Furevik på Dagsnytt 18 påstår at Dagsvik/Moen har håndplukket tidsserier så er det riktig, men det gjør også IPCC i sine rapporter. Hvem ‘plukker’ de riktige data? Dagsvik/Moen har plukket fra NASAs arkiver – de lengste og mest anerkjente tidsserier som åpenbart har mest å si om historikken. Å blande inn dårlige tidsserier og velge ‘egnet’ starttidspunkt har ødelagt mange historiske budskap fra tidsserier (knfr. treringer og den feilaktige ‘Hockeykølla’) – faktisk et mye benyttet triks. Når kvalitet skal dominere resultatene er ‘kirsebærplukking et pre’, men det avhenger selvfølgelig av kriteriene. En karakteristikk av Fureviks foretrukne tidsserier kunne vært en interessant tilleggsopplysning og videre at dette ble tatt opp i en seriøs vitenskapelig debatt, en debatt IPCC-leiren ikke har ønsket å delta igjennom mange år, men som Dagsvik/Moen åpent inviterer til. Heller ikke de synes å lykkes i å åpne debatten ut over å påkalle æreskjellende omtale.

Så gikk det som det pleier, tausheten senket seg over norske medier – akkurat som etter den famøse ‘Climategate’-skandalen i 2009 der eposter mellom sentrale forskere ved institusjoner viktige for IPCCs rapporter, ble offentliggjort (KN 267). Det ble med et bitte lite blaff i norske regisserte medier som bare kunne blåse ut en fyrstikk – og så stillhet. Ikke mye gravejournalistikk, men heller å være mikrofonstativ for IPCCs formede budskap.

Budskapet sprer seg i verden

Dagsvik er en internasjonalt anerkjent forsker innen tidsserier, med karriere hos statens offisielle statistikkbyrå (SSB), så Dagsviks konklusjon sprer seg ut i verden. Jenkins stiller i WSJ en rekke sentrale, kritiske spørsmål, og svarene går ikke i IPCCs favør.

Bevis for oppvarming er ikke bevis for hva som forårsaker oppvarming. Samvariasjon av to forhold er ikke bevis. Det er en nødvendig betingelse, men ikke tilstrekkelig – et velkjent vitenskapelig prinsipp. I ‘aksjelandet’ USA kan anføres som eksempel, at det periodisk er bedre sammenheng mellom aksjeverdier og temperatur enn mellom CO₂ og temperatur siden 1850-årene.

Jenkins argumenter i WSJ

• IPCC-teorien har ingen god forklaring på varme- og avkjølingstrender over tusenvis av år og som ikke kan tilordnes fossilt brensel
• Dagsvik/Moen sier ikke at IPCCs klimamodeller ikke kan gjøre nyttige prediksjoner. Deres prediksjoner er nyttige for nettopp å teste gyldigheten av klimamodeller. Og videre, mange som er opptatt av klimaforandringer har ikke noe imot å se problemet mer som en risiko enn som noe sikkert. Slik sett skulle harde personangrep være unødvendig.
• Men uhemmet utskjelling er nødvendig, sier kritikerne av Dagsvik/Moen, fordi alt som undergraver tilliten til klimamodeller undergraver fremgangen i arbeidet med å bekjempe klimaendringene. Noe som er latterlig. Hvilken fremgang? Hvis noe forslag har blitt demonstrert uten tvil, er det å likestille skepsis med Holocaustfornekting etc., den mest forfeilede salgsstrategi i offentlig politikks historie – enkelt vist i utslippsdataene.
• Det som virkelig opprører kritikerne, skjønt de er forferdet for å si det, er Dagsvik/Moens aldri så forsiktige ‘børsting av ermet’ om måleproblemet. Siden det benyttes abstrakte beregninger av en årlig gjennomsnittlig global temperatur for å validere klimamodellene, sier det noe om disse beregningene – basert på forskjellige instrumenter og ustabile prøvetakingsfrekvenser og en rekke ‘proxyer’ (erstatningsdata) for tider og steder da ingen målinger ble tatt. Er de nøyaktige og meningsfylte? (og er det krise at det er minimumstemperaturen om natten og vinteren som dominerer økningen?)
• Før 2015, som tidligere nevnt, rapporterte NOAA, USA at 2005 og 2010 var like varme år (til andre desimal). I 2015 ble dataene endret slik at man kunne hevde at 2010 var varmere enn 2005. Slike justeringer er vanlige, og Dagsvik/Moen peker på det åpenbare: «Det er umulig å evaluere gyldigheten av slike administrative endringer for brukere utenfor systemet. (Min egen kommentar er at hvorfor gir i sum alle slike endringer nivellering av topper og bunner (naturlige variasjoner) og en stadig økende temperaturgradient – som gir en bedre tilpasning av observasjonene til beregningene?).
• I 2017 viste uavhengig forsker, Marcia Watt, at 16 slike revisjoner var blitt utført på NOAAs lange temperaturdataserie i løpet av de tre foregående årene. Jeg har lenge hevdet at hvis en fremtidig klimaskandale lurer, så er det her. En ånd av uærlighet gjennomsyrer allerede NOAAs bruk av disse tallene for å gjøre proklamasjoner om ‘varmeste år’ og ‘varmeste måned’ og samtidig ignorere egen oppgitte feilmargin som ofte er et stort multiplum av den påståtte temperaturforskjellen fra en periode til den neste.
• Samme uke slo ‘klimakrigeren’, James Hansen fast at oppvarmingen ville bli verre av en ironisk grunn (ifølge hans publikasjon): Vår suksess i å redusere partikkelutslipp fra kjøretøy og kraftkilder har redusert atmosfærens aerosolinnhold som reduserer oppvarmingen.
• Du kan vedde på at de fleste av disse argumentene vil bli ignorert unntatt Hansens utsagn om raskere oppvarming siden det kan bli benyttet i argumenter mot ‘fornektere’. Holder vi oss til ironien vil mye av krenkingen av Dagsvik/Moen komme fra nordmenn, hvis grønne holdninger er finansiert av landet som, per capita, er en av de største eksportører av olje og gass i verden.

Konklusjon

WSJ har påpekt en del nøkkelfaktorer om IPCC-teoriens svakheter, manipuleringer av data og forming av et tendensiøst budskap som skal overbevise lekfolk. Man skal ikke følge veldig mye med for å se tegningen og skjønne hvorfor IPCC-leiren i samarbeid med politikere og store deler av mediene trenger å formidle sin fortelling uimotsagt. Ved motargumenter faller den som et korthus.

Det er nok derfor oppslutningen om IPCCs menneskeskapte CO2-teori har falt med vel 10 % i USA de senere år.