Det er to hovedforklaringer på Jordens gjennomsnittstemperatur på ca 15 °C (288 Kelvin). Den første hypotesen ble lansert av James Clark Maxwell (1831-1879), best kjent for teorien om elektromagnetisk stråling. Den andre hypotesen ble lansert av den svenske vitenskapsmannen Svante Arrhenius (1859-1927) og utgjør i dag «Drivhushypotesen», som FNs klimapanel IPCC med flere bekjenner seg til. En hypotese er enten rett eller feil, her redegjør forfatteren Petter Tuvnes for detaljene.

Drivhushypotesen fra Arrhenius og IPCC er den velkjente dominerende forklaring på global temperatur og klimaendringer, og trenger ingen nærmere beskrivelse, men den er omtalt her.

Drivhushypotesen er falsifisert (har vist seg å være uriktig) ved en rekke anledninger, spesielt når det gjelder årsak og virkning. Iskjerneprøver fra både Antarktis og Grønland med et tidsspenn på 800 000 år har vist at først endres temperaturen og deretter CO₂ i luften både når temperatur har gått opp og ned. Dette gjelder også moderne tid iflg Humlum et al. Når temperatur endres først, og CO₂ deretter, så kan ikke CO₂ være årsak til temperaturendringen.

Riktignok mener noen at Drivhushypotesen er bevist, f.eks. bloggen Faktisk.no, og de viser f.eks. til Feldman et al. (2015) som oppdaget litt økt varmestråling fra CO₂ i atmosfæren. Både Feldman og Faktisk.no utelot imidlertid forhold som viste at Feldman tok feil – temperaturen sank, jfr. Klimanytt 114 for detaljene. Feldmans studie viser kun at CO₂ er en drivhusgass, noe menneskeheten har vært klar over siden Tyndalls studie i 1861.)

Drivhuseffektens «tilbakestråling» skal være ca. 340 W/m² ,(+/- 5 W/m²), i følge «energibudsjettet» som IPCC forholder seg til, og som liksom skal forklare global temperatur. Harde & Schnell (SCC 2.1 2022) målte i laboratorium at stråling fra CO₂ gir litt oppvarming av et objekt som utsettes for strålingen (termostatstyrt plate), men også de mente dette var for lite til å føre til noen klimakrise («no climate emergency»).

Maxwells bidrag er mindre kjent. Maxwell bidro til forståelsen av kinetisk energi i gasser som kombinert med Den Ideelle Gassloven (DIG) kan beskrive bl.a. trykk, temperatur og energi i en gass, som f.eks. i atmosfæren. Basert på hva Maxwell og andre har funnet ut om atmosfæren har man kunnet utarbeide en standard: International Standard Atmosphere (ISA) som bl.a. flyindustri og romfart (NASA!) benytter for sin virksomhet.

Gassloven

Fysiker Robert Holmes (PhD), brukte i 2018 Gassloven i en analyse av atmosfærene til mange planeter og måner med atmosfære. Han har brukt mol-vekt-versjonen (molar mass) av Gassloven. Den Ideelle Gassloven (omtales i dag også som gass-tilstandsligningen): PV = nRT.
Den kan utledes til Molar masse versjonen: T = P/(Rρ/M) = PM/Rρ

• P = trykk ved overflaten, kPa
• V = Volum, m³
• R = gasskonstanten
• T = temperatur ved overflaten, K
• n = antall mol
• M = gjennomsnittlig molar masse (molvekt) ved overflaten, g/mol
• ρ = tetthet ved overflaten, kg/m³

Tettheten, ρ, til en gass i en ekspanderende atmosfære er påvirket av temperatur, som f.eks. solvarme. Tettheten kan derfor relateres til varme fra solinnstråling.

Beregnede og målte verdier av «global» temperatur stemmer fantastisk godt for en rekke himmellegemer med atmosfære i figuren over. I formelen er det ikke nødvendig med noen «drivhusgasser» eller «tilbakestråling» for å finne «globale» temperaturer, og dette er klart en forskjell fra Drivhushypotesen til Arrhenius og IPCC.

Problemer med Drivhushypotesen

Et hovedproblem med denne hypotesen er at varmestråling internt i atmosfæren er dominerende, mens konveksjon blir undervurdert som varmetransport på tross av at nyere forskning har vist at ikke mer enn 11 % av varmetransporten i nedre del av atmosfæren (Troposfæren) skjer med varmestråling, sannsynliggjort med målinger. Drivhushypotesen er kun tilpasset Jorden ved å balansere stråling fra jordoverflaten med en «tilbakestråling», som er over dobbelt så stor som solinnstrålingen, for å få «energibudsjettet» internt i atmosfæren til å gå opp matematisk.

Drivhushypotesen gir feil resultat når den brukes på planeter som Venus og Mars på tross av at konsentrasjonen av «drivhusgassen» CO₂ er høyere der enn på Jorden.

Klimamodellene basert på drivhushypotesen har også vist seg å bomme med store marginer. De spår (projiserer) dobbelt så mye oppvarming som målinger viser etter en tid, jfr presentasjonen fra Prof. Dr. John Christy, UAH. Dette falsifiserer også Drivhushypotesen.

Klimafølsomhet ved dobling av CO₂

Dr. Holmes analyserte også hva som kan forventes av temperaturendring hvis CO₂-innholdet i luften fordobles fra 0,04 % til 0,08 % CO₂, et uttrykk for «klimafølsomhet» (hvor følsom global temperatur er for dobling av CO₂). Drivhusteoriens modeller, brukt av IPCC, spår 1,5 – 4,5 Kelvin, og Holmes bruker middelverdi på 3 K. CO₂ har større molar masse enn atmosfæren ellers, så atmosfærens trykk, tetthet og molar masse vil bli litt endret (henholdsvis 0,04, 0,05 og 0,05 %). Det er ikke mye, og resultatene i beregningen, vist i fig. 3, viser da også at med Gassloven så blir endringen i temperatur bare 0,11 K, mot 3 K med Drivhushypotesen. CO₂ påvirker altså global temperatur helt ubetydelig, og ikke som «drivhusgass», men fordi gassen CO₂ har større molar masse enn gjennomsnittet av gasser i atmosfæren og påvirker derfor atmosfæretrykket. Gassloven har vist seg å stemme mye bedre med målinger enn Drivhushypotesen. Dersom Gassloven skulle vise at en CO₂-dobling fører til 3 K høyere temperatur så må trykk, molar masse og/eller tetthet endres med helt urealistiske verdier for atmosfæren. Gassloven, som er gjennomprøvd av luftfart og romfart, indikerer ingen fare med dobling av CO₂, mens drivhushypotesen gir oss «global boiling» i følge FN-leder Guterres og tidligere NASA GISS leder dr. James Hansen («The oceans will boil», 100 °C ???). Reinspikka løgnaktig skremselspropaganda, som forresten den nye IPCC-lederen professor Jim Skea (UK), tar avstand fra i intervju.

Hva er rett og hva er galt?

Gassloven, som har vist seg å stemme så godt, skiller ikke på typer av gasser som «klimagasser» (CO₂, H₂O, metan etc.) og «klimanøytrale» gasser (N₂, O₂). I Gassloven er det molar masse som er forskjellig for forskjellige gass-sammensetninger. Dette er i direkte konflikt med Drivhusteorien som tillegger «drivhusgasser» (IR-strålingsaktive gasser) som viktig årsak til endring i global temperatur. Begge hypoteser kan ikke være riktige. Med Drivhushypotesen kunne man endre atmosfærens grove sammensetning (N₂, O₂) og likevel få samme drivhuseffekt med små konsentrasjoner av «drivhusgasser», men da ville ikke Gassloven stemme. Det er teori, målinger, beregninger og lang tids erfaring som viser at Gassloven er riktig. Da må det være Drivhushypotesen som er feil!

Temperaturvariasjon på Jorden

Dr. Holmes har også analysert hva som er årsak til temperaturvariasjoner, og med det klimavariasjoner, på Jorden. Den siste tidens oppvarming i perioden 1975 – 2000 viser seg å stemme med 60 års sykluser i solaktivitet, som også er påvist på andre planeter (Mars, Neptun, Pluto). Det var også en nedgang i skydekke over tropene i perioden 1984 -2000. Kombinasjonen av solaktivitet og mindre skydekke medfører at det ikke er nødvendig å forklare global oppvarming med større «drivhuseffekt» som følge av økt CO₂. Oppvarming siden Den Lille Istid kan forklares på samme måte med sykliske variasjoner og økt solaktivitet, forhold som IPCC ignorerer.

Solinnstråling og atmosfæretrykk

I nyere forskning (2019) har Dr. Holmes påvist at det er et forhold mellom total solinnstråling (TSI) ved toppen av atmosfæren (TOA) og temperatur i atmosfæren ved et trykk på 1 bar på himmellegemer med en tykk atmosfære: Venus, Jorden og Titan.

Forholdet er så nært at den gjennomsnittlige atmosfæriske overflatetemperaturen på jorden lett kan beregnes til innenfor 1 Kelvin (0,5 %) av den korrekte temperatur ved kjennskap til bare to tall, og ingen av disse er relatert til Jordens (!) atmosfære. Disse tallene er:

• Atmosfærens temperatur på Venus ved 1 bar
• Solinnstråling på toppen av atmosfæren (TSI ved TOA) til de to planetene

Et lignende forhold i atmosfæriske temperaturer er funnet å eksistere, gjennom TSI ved TOA alene, mellom de atmosfæriske temperaturene ved 1 bar på planetlegemene Titan og Jorden, og Venus og Titan. Dette forholdet eksisterer til tross for de vidt varierende innhold av «klimagasser» i de tre atmosfærene, og de vidt varierende albedoene til de tre planetlegemene.

Dette resultatet er i samsvar med det som er beskrevet ovenfor når det gjelder atmosfæriske temperaturer og deres forhold til molarmasse-versjonen av Den Ideelle Gassloven, ved at dette arbeidet også peker på en klimafølsomhet for CO₂, eller til enhver annen «drivhusgass», som er nær null. Dette er enda en bekreftelse på at de viktigste og bestemmende faktorer for atmosfæriske temperaturer på himmelegemer med atmosfærer som har et trykk på > 0,1 bar, overveldende er resultatet av to faktorer, nemlig 1) solinnstråling og 2) atmosfæretrykk.

Det ser ut til å ikke være noen målbar virkning på temperatur fra gasser som frem til i dag er blitt feilaktig merket som «drivhusgasser». Glem økt CO₂ som en fare for Jorden. Økt CO₂ har derimot ført til mer plantevekst og økt matproduksjon gjennom fotosyntesen (Jfr. NASAs satelittovervåking og KN 194 ).

Konklusjon

Dr. Holmes har tatt utgangspunkt i Den Ideelle Gassloven (DIG) og Internasjonal Standard Atmosfære (ISA) og kommet til at det som bestemmer temperaturen på Jorden, og andre himmellegemer med atmosfære, er total solinnstråling (TSI) ved toppen av atmosfæren (TOA) og atmosfæretrykket.

Det er det samme resultat som forskerne Nikolov & Zeller har kommet til ved å bruke dimensjonsanalyse og regresjonsanalyse på data fra slike himmellegemer, og Wilde & Mulholland ved å bruke invers modellering for hva som skjer på en planet med atmosfære. Jfr. Global temperatur og klima forklart, som beskriver nærmere hva disse forskerne har gjort og deres resultat. På 3 forskjellige måter har altså forskerne verifisert DIG og ISA, som luftfart og romfart stoler på. Drivhushypotesen til Arrhenius og IPCC må forkastes, og alle tiltak mot CO₂ må avsluttes (CO₂-avgifter, CO₂ fangst og lagring, «grønn» energi etc.). Det vil gi store samfunnsmessige besparelser, og bedre og enklere liv for folk. Maxwell og Gassloven gir oss den riktige teorien som forklarer global temperatur.