24. februar 2024

Klimarealisme vs klimaalarmisme

HENTET:

https://klimarealistene.com/klimarealisme-vs-klimaalarmisme/

Klimarealisme vs klimaalarmisme

Klimarealisme er først og fremst å forholde seg til målinger og observasjoner av hvordan global temperatur, CO2 og klima generelt utvikler seg. Det avgjørende er om det er noen sammenheng mellom utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2 og global temperatur, og i så fall på hvilken måte.

Klimaalarmisme

FNs klimapanel IPCC fremmer alarmismen ved å advare mot utviklingen i klima hvis vi ikke begrenser såkalte klimagasser i atmosfæren. FNs klimapanel IPCC er grunnlagt på en ubevist hypotese om at for mye av den livsviktige plantenæringen, ”livets gass”, CO2 kan føre til katastrofal global oppvarming.

Spådommer og modeller brukes mye for å ”projisere” fremtidige klimaendringer. Skremmende scenarier brukes gjerne for å påvirke journalister, aktivist-organisasjoner, skoler, barn, næringslivet, ”vanlige folk” og ikke minst: bevilgende politikere.

Er dette den minst seriøse ytringen noensinne, fra en generalsekretær i FN ?

Med ord som klimahelvete og Samsets dommedag her hjemme, samt Antarktis som ”frelsen”, dvs eneste beboelige kontinent så blir klimaalarmismen en religion i stedet for vitenskap.

Sir David King pekte alarmistisk på Antarktis som klodens eneste beboelige kontinent i år 2100.

For me the protection of Planet Earth, the survival of all species and sustainability of our ecosystems is more than a mission. It is my religion and my dharma


Fhv. IPCC-leder Rajendra Pachauri, i sitt avskjedsbrev.

  • Er skremslene troverdige?
  • Kan vi stole på disse folkene?

Hva klimasaken dreier seg om

  • Det har vært en svak og gunstig oppvarming på vel 1 °C siden den unormalt kalde Lille Istid opphørte på 1800-tallet.
  • CO2 i luften er nå sannsynligvis høyere enn før-industriell tid, nå ca. 0,0420 % CO2 i luften, men nesten like høye verdier ble målt kjemisk på 1800-tallet (E-G Beck 2007)
  • Klimaendringer har det alltid vært på jorden, og mye mer dramatisk enn nå, fra isfritt til lange istider.
  • Men, det finnes ikke bevis for at utslipp av CO2 fører til klimaendringer (til tross for at faktisk.no hevder det).

Er det noen sammenheng mellom utslipp av såkalte klimagasser som CO2, metan CH4, O3, N2O m.fl. og global temperatur?

Utvikling i temperatur (global, rød strek) og Arktis (blå strek), samt utvikling i bruk av ulike energikilder 1880 – 2000.

Figuren over viser at før 1950 var det så lite utslipp av CO2 at det ikke kan forklare oppvarmingen til ca.1940. Etter 1950 til 1975 falt temperaturen, mens utslipp økte. Ingen sammenheng! Etter 1975 har det vært en tilsynelatende samvariasjon. I perioden 2000 til 2010, derimot, var temperaturen flat mens CO2 økte sterkt. Da var det ingen samvariasjon.

Dette gir grunn til å være skeptisk til påstanden om at økning i CO2 fører til økning i global temperatur.

Klimaskepsis i Norge

I Norge har ca. 25% av befolkningen en klimarealistisk innstilling i følge en EU-undersøkelse i 2023 (forskning.no). En tidligere meningsmåling tyder på at 53 % av befolkningen mener at naturlige prosesser er medvirkende til klimaendringer. De skeptiske holdningene er kommet til tross for sterk klimapropaganda i media, fra aktivister og politikere.
Klimarealistene har antagelig hatt innflytelse på befolkningen.

Politisert forskning

IPCC mener i sin siste rapport, AR6, at all oppvarming siden Den Lille Istid sluttet på 1800-tallet skyldes øking i CO2, og at naturlige faktorer som sol og skyer ikke har hatt noen betydning.

IPCC er et organ for regjeringer (politikere) som har oppnevnt representanter på et politisk grunnlag. Rapportene og spesielt sammendragene er basert på en konsensusbasert prosedyre uten rot i vitenskapelige prosesser. Beslutninger og prognoser er basert på modellering uten verifikasjon og validering av modellene.

Nesten alle norske politikere forholder seg bare til FNs klimapanel IPCC. De bryr seg ikke om å sjekke sannhetsgehalten i det IPCC presenterer, og heller ikke alternative dokumenterte fakta.

IPCC hevder at vi må begrense utslipp av CO2. Det vil koste enorme summer uten å gi nyttig effekt (ref. Prof. Koonin i boken ”Unsettled”). Politikerne bryr seg ikke om å analysere kost/nytte når det gjelder klima. Klimakostnader i Norge i 2018 var på ca. 40 milliarder kr. (økonomiprofessor R. Hannesson, UiB). Mye mer nå. >50 mrd./år? Galskap.

Tabell over, IPCC- AR6 WG1 kap. 12, oppsummerer viktige klimafenomener.
Blå felter er økning, hvite felter er uendret, gule felter er nedgang.

Merk de små endringene i tabellen, for nåtiden. Merk også (red.anm.) de to kolonnene til høyre i figuren, som er basert på det ekstreme scenariet RCP8,5 – som IPCC i samme rapport advarer mot bruk av, fordi dette scenariet nå er ansett som useriøst. Også der er gjetningene for 2050 og 2100 svært beskjedne.

Årsak og virkning

Årsak må nødvendigvis komme før virkning. Målinger av CO2 og temperatur over tid (tidsserier) viser at først endrer temperaturen seg og deretter CO2 i luften. Det viser iskjerneprøver fra både Antarktis (Vostok) og Grønland (GISP) med 800 000 år gamle iskjerner og målinger fra nyere tid (Humlum et al. 2013).

Da kan ikke CO2 være årsak til temperaturendringer.

Temperatur endrer seg først i målinger fra de siste år (fra Humlum et al. 2013)

Solens betydning

Figuren nedenfor viser god sammenheng mellom endringer i solinnstråling ved toppen av atmosfæren (TOA) og global temperatur målt i landområder (utenfor byer). Dette er stikk i strid med IPCC sin påstand om at solen har ubetydelig påvirkning.

NASA har meldt at planeten Mars er blitt varmet opp ca. 0,5 °C av solen. Jorden er blitt påvirket på samme vis.

Skyenes betydning

IPCC undervurderer også skyenes viktighet. IPCC mener skyer har en svak forsterkende virkning på global temperatur, altså at endret skydekke skal bidra til høyere temperatur.

Figuren over fra prof. Humlum (www.climate4you.com) viser klart at når globalt skydekke har gått ned etter 1980 (øverst) så har global temperatur økt (nederst), motsatt av hva IPCC mener.

Variasjon i skyer medfører variasjon i solinnstråling som absorberes av jordoverflaten, med tilhørende variasjon i global temperatur, se neste figur.

Samvariasjon mellom sol og temperatur

Figuren nedenfor fra Olilla viser at det de siste årene er blitt mer direkte solinnstråling (SWnet gul kurve) som absorbers på land og i hav og med tilhørende endring I temperatur (UAH rød). Temperaturendringer i Stillehavet (ENSO, blå) har også betydning.

Global oppvarming etter Lille Istid kan derfor forklares med effektiv solinnstråling til jordoverflaten fordi både sol og skyer har endret seg på en måte som til sammen gir oppvarming. Utslipp av CO2 synes å ha neglisjerbar betydning.

Olillas figur aviser myten om menneskeskapt global oppvarming, og viser at solen har betydning

«Klimagassenes» betydning

Vann (H2O), som vanndamp og skyer, står for 95 % av de såkalte ”klimagassene” i følge informasjon fra universitetet MIT i USA. CO2 utgjør mindre enn 5 %. Utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi er målt til 0,0048 % i luften (isotopmålinger, Skrable et al. 2022), altså bare 12 % av totalt 0,0420 % CO2 i luften. Utslipp utgjør dermed bare 12 % av de 5 % som CO2 totalt utgjør av klimagasser. Det betyr at utslipp utgjør mindre enn 0,6 % av de totale ”klimagasser”. Dette er alt for lite til å ha betydning! Metan og de andre ”klimagassene” har enda mindre betydning.

Det var varmere før

FNs klimapanel IPCC mener det ikke har vært varmere enn nå på 100 000 år. De har ignorert varmeperiodene som hundrevis av rapporter fra hele verden har dokumentert, som f.eks. vikingetiden (Medieval WP i figuren under), den romerske varmeperioden (Roman WP) med flere.

I den varme perioden for 5000-6000 år siden var havnivået flere meter høyere enn nå viser avsetninger av havbunn, skjell o.lign.

Temperaturen økte først før CO2 også i denne perioden etter siste store istid for 11 000 år siden.

Figuren viser i grønne stolper de siste 4 varmeperiodene, hvor Middelalder, romertid og minoisk tid alle var varmere enn den moderne varmeperioden.

Klimamodellene

I IPCCs tredje hovedrapport (TAR), pkt 4.2.2.2, side 774) står det (oversatt): «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtidsforutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig.»

Likevel fremmer IPCC en rekke modeller og spådommer som hittil har feilet. Modellerte projeksjoner av temperatur har vist seg å anta opptil 3 ganger så høy temperaturstigning som virkelige målinger i ettertid har vist (prof. dr. John Christy, UAH). Modellene er egnet til å skremme politikere og journalister til å fremme unødvendige og unyttige tiltak som karbonfangst, ”grønn” energi o.l.

Modeller og virkeligheten, figur fra John Christy, UAH.

Vi må tilpasse oss klimaendringene

Den kunnskap som er kommet frem om klimaendringer viser at vi mennesker ikke har noen målbar påvirkning. Klimaendringene er dominert av naturlige prosesser.
Det er nytteløst å forsøke å påvirke dem med utfasing av fossil energi, karbonfangst o.l. I stedet må vi tilpasse oss. Det er også konklusjonen til fysikeren professor Steven Koonin i boken ”Unsettled. What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t, and Why It Matters ” (norsk utgave ”Usikker vitenskap”). Koonin var vitenskapsrådgiver i Energidepartementet under tidligere president Obama i USA.

Tilpasning er å bygge bedre infrastruktur mot klimaendringer enten temperaturen går opp eller ned, om det blir mer eller mindre vind, regn etc. Mer spesifikt: bedre bygninger, havner, demninger, elveløp, drenering, vannreservoar, flomvern, veier med mer, tilpasset alle klimaendringer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *